Slik er sporegåsas luftveier bygd opp

30. september 2026

Spur-winged Goose at Ndumo Game Reserve, South Africa

Forskning · Anatomi og morfologi

Sporegåsa (Plectropterus gambensis) er en vannfugl som finnes i Nigerias sudanosaheliske våtmarker. Forskerne dissekerte ti voksne fugler – fem hanner og fem hunner – for å beskrive luftveienes strukturer og måle sentrale deler av systemet.

Neseborene var to spalteformede åpninger ved basis av overnebbet. En neseskillevegg delte nesehulen i to, med en smalere fremre del og en bredere bakre del med nesemuslinger.

Fra strupehodet til lungene

Strupehodet hadde et par arytenoidbrusker øverst og en cricoidbrusk lenger bak, med en forhøyning på strupehodet, kalt «laryngeal mound». Hos fuglene i utvalget var luftrøret i gjennomsnitt 34,72 centimeter langt hos hannene og 31,42 centimeter hos hunnene. Hannene hadde 138–146 bruskringer i luftrøret, hunnene 136–142. Ringene bidrar til å holde luftrøret åpent når fuglen puster.

Nederst i luftrøret ligger syrinx, organet fugler bruker til å lage rop og andre lyder. Forskerne beskrev den som trakeobronkial fordi den ligger der luftrøret møter de to hovedbronkiene. Bronkiene hadde C-formet brusk. Lungene ble beskrevet som trekantede og svampaktige. Bronkiene og blodårene til lungene gikk inn gjennom det ventrale hilum – innføringsområdet på undersiden av hver lunge.

Forfatterne beskriver funnene som den første anatomiske referansen for luftveiene hos sporegåsa. En detaljert oversikt over strukturene kan gi et sammenligningsgrunnlag for anatomisk og veterinærmedisinsk arbeid med arten.