Sørhare og villkanin viste ulike habitatmønstre i skoger i New South Wales

En studie publisert i 2026 undersøkte forekomsten av sørhare (Lepus europaeus) og villkanin (Oryctolagus cuniculus) i fuktige skoger på Northern Tablelands i New South Wales i Australia. Forskerne satte ut 300 kameraer på fire studieområder i Guy Fawkes River National Park og Oxley Wild Rivers National Park, til sammen 12 303 kamerafelldøgn.
Sørhare ble registrert i 698 hendelser på 99 kameraer, mens villkanin ble registrert 163 ganger på 44 kameraer. Estimert forekomst var høyere for sørhare enn for villkanin. Hos sørhare avtok forekomsten signifikant med økende avstand til fremmed vegetasjon. Sammenhengene med høyde og topografisk fuktighet var svakere og uklare. Hos villkanin pekte resultatene i samme retning for avstand til fremmed vegetasjon og viste en negativ sammenheng med høyde, men heller ikke disse sammenhengene var statistisk signifikante.
Døgnaktiviteten overlappet sterkt til tross for ulike habitatmønstre
De to artene hadde mer enn 80 % overlapp i døgnaktiviteten. Den beregnede oppdagbarheten var omtrent dobbelt så høy for sørhare som for villkanin, 0,170 mot 0,088. Det bidrar til å forklare hvorfor forfatterne understreker at standardiserte kamerafelleopplegg ikke nødvendigvis fungerer like godt for begge artene. Habitatmønstrene varierte også mellom studieområdene.
Studien gir et utgangspunkt for økologien i skog
Forfatterne beskriver resultatene som et utgangspunkt for å forstå økologien til introduserte harer og kaniner i australske skogsystemer, der begge artene er langt mindre undersøkt enn i jordbrukslandskap. De påpeker også at overvåkingsmetoder kan måtte tilpasses forskjeller i oppdagbarhet og atferd mellom de to haredyrene.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



