Srilankiske leoparder i telandskap var mindre dagaktive og mer aktive i skumringen
Srilankiske leoparder (Panthera pardus kotiya) i telandskapet i Sri Lankas sentrale høyland var langt mindre aktive på dagtid og langt mer aktive rundt skumringen enn leoparder i to verneområder. Forfatterne tolker dette som tidsmessig oppdeling: mennesker og leoparder bruker mye av det samme landskapet, men reduserer møtene ved å konsentrere aktiviteten til ulike tider på døgnet.
Leopardene unngikk ikke alle steder som mennesker brukte
Studien kombinerte flere sider av leopardens økologi utenfor verneområder. Førti kamerastasjoner rundt Moussekelle-reservoaret ble brukt til å beregne tetthet og undersøke arealbruk i et landskap dominert av teplantasjer, bosetninger, skogfragmenter og plantasjeskog. Tettheten av voksne leoparder ble beregnet til 8,82 dyr per 100 km². Dette var lavere enn sammenlignbare estimater fra sentrale srilankiske nasjonalparker, men usikkerheten var for stor til å fastslå en tydelig forskjell.
Områder med middels aktivitet fra mennesker og hunder ble brukt uforholdsmessig mye. Hannene brukte oftest områder i middels avstand fra bosetninger, mens hunnene var sterkere knyttet til steder med mye naturlig byttedyr. Forfatterne setter hunnmønsteret i sammenheng med energibehovet ved å skaffe mat til unger.
Dagregistreringene falt mens skumringsregistreringene økte
Aktivitetsanalysen bygget på 90 uavhengige leopardregistreringer fra det ubeskyttede telandskapet, sammenlignet med 183 fra Wilpattu nasjonalpark og 214 fra Gal Oya nasjonalpark. I telandskapet kom 4,4 % av de uavhengige registreringene på dagtid, mot 14,2 % i Wilpattu og 13,0 % i Gal Oya. Skumringen sto for 23,3 % av registreringene i telandskapet, mot 11,5 og 8,8 % i de to parkene. Nattregistreringene var derimot svært like: 67,8 % i telandskapet, 68,3 % i Wilpattu og 72,1 % i Gal Oya. Prosentene beskriver tidspunktet for uavhengige kameraregistreringer, ikke en direkte måling av hvor stor del av døgnet hvert individ var aktivt.
Resultatet er derfor ikke bare et skifte mot mer nattaktivitet. Dagaktiviteten ble nesten borte, mens aktiviteten økte kraftig i skumringen når plantasjearbeidere og andre mennesker i stor grad trakk seg tilbake til bosetningene. Denne tidsmessige oppdelingen ser ut til å være en atferdsmekanisme som gjør det mulig for leopardene å leve med tett menneskelig aktivitet uten å forlate det bredere jordbrukslandskapet.
Tidsmessig oppdeling fjerner ikke all risiko
Forfatterne fremhever at naturlige byttedyr må opprettholdes slik at leopardene ikke i økende grad blir avhengige av husdyr, og at stålsnarer er en særlig trussel fordi de blir stående etter at menneskene har forlatt området. Snarene kobler dermed risikoen for forfølgelse fra selve menneskenes tilstedeværelse og kan omgå beskyttelsen som tidsmessig oppdeling ellers gir.
Atferd
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.