Steinkobbemor i fangenskap holdt tett kontakt med unger født med 13 års mellomrom

Videoobservasjoner av én steinkobbehunn (Phoca vitulina) i fangenskap viste at hun holdt tett kontakt med to unger født med 13 års mellomrom gjennom kroppskontakt, snutekontakt og samordnet bevegelse. Ifølge forfatterne lignet atferdsutvalget i stor grad tidligere beskrivelser av ville mor–unge-par ved yngleplasser.
Studien fulgte hunnen Victoria og en hannunge som ble født i Natureland Zoo i Skegness i England i 2012, og deretter den samme moren med en hunnunge født i 2025. Arkivopptak dekket elleve dager i løpet av de første 16 dagene etter den første fødselen og ga 216 CCTV-klipp. Det andre paret ble filmet i omtrent tre timer på dag 19–22 etter fødselen, noe som ga 74 klipp fra vannet.
Kroppskontakt ble registrert i 48 av 102 klipp i den første uken og i 54 av 114 klipp i den andre uken for den første ungen. Snutekontakt og følgeatferd var også vanlig. Moren fulgte etter ungen når han svømte bort i 93 % av de registrerte tilfellene den første uken, men i 21 % den andre uken. I samme periode fulgte ungen etter moren når hun svømte bort i henholdsvis 21 og 60 % av tilfellene. Forfatterne tolker dette som en utviklingsendring i ansvaret for å opprettholde kontakten.
Når den første ungen hvilte alene på land, fulgte moren gjentatte ganger med på ham og nærmet seg fra vannet. Hun brukte snutekontakt, værhårkontakt, dytting og vannsprut for å få oppmerksomheten hans. Diegiving fulgte som regel etter at moren hadde ledet en unge fra vannet til en liggeplass. Hos begge ungene omfattet nærkontakt i vannet ofte avslappede kroppsstillinger og lukkede eller halvlukkede øyne, noe forfatterne tolket som kroppsspråk som tydet på positive følelser.
Forfatterne konkluderer med at moren og ungene kunne uttrykke et bredt spekter av naturlig atferd i fangenskap, og argumenterer for at naturlig fødsel og ungeoppfostring kan bidra til positiv velferd. De beskriver samtidig arbeidet som en kasusstudie av én hunn og to unger. Deler av de eldre opptakene ble gjort opportunistisk, og enkelte områder lå utenfor kameraenes synsfelt. Funnene dokumenterer derfor disse individene, ikke et representativt utvalg av arten.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



