Hopp til innhold

Visuelle signaler og berøring hang sammen med når sebraflokker satte seg i bevegelse

Group of plains zebras standing together in Pilanesberg National Park

En feltstudie fra 2026 av ville steppesebraer (Equus quagga) i Pilanesberg nasjonalpark i Sør-Afrika fant at beslutninger om å begynne å bevege seg som gruppe hovedsakelig var knyttet til visuell og taktil atferd, og ikke til vokale signaler. Resultatene tyder på at gruppeavgangene oppstår gjennom en delvis delt beslutningsprosess der både initiativtakere, følgere og dyr som ikke følger kan påvirke utfallet.

Forskerne observerte naturlige bevegelser fra bil og tok opp video, lyd og fotografier uten å manipulere dyrene. Etter å ha fjernet gjentatte møter og observasjoner som ikke kunne analyseres pålitelig, undersøkte de 43 uavhengige bevegelsesforsøk med 155 individuelt gjenkjente sebraer i familiegrupper og større flokker.

Visuell og taktil atferd hadde større betydning enn snøfting

Før hver bevegelse sammenlignet forskerne atferden til sebraen som først begynte å gå med atferden til dyr som fulgte og dyr som ikke fulgte. Hoderisting, rytmiske hodebevegelser, fysisk kontakt, beiting, ståing, korte gåturer og retningsendringer var alle knyttet til ulike deler av avgangsprosessen. Derimot fant forskerne ingen sammenheng mellom snøfting og om en samlet gruppebevegelse utviklet seg.

To diagrammer som viser varighet av korte gåturer før vellykkede og mislykkede gruppeavganger hos sebra og hyppigheten av hoderisting før avgang
Rolleavhengige korte gåturer og hoderisting rundt forsøk på gruppeavgang. Figur 2 fra Xie, Sueur & Briefer (2026), CC BY 4.0.

Dyr som ikke fulgte påvirket også om og hvor langt gruppen beveget seg

Atferden til andre dyr enn initiativtakeren hadde også betydning. Når dyr som ikke fulgte sto lenger i ro før avgang, var det en mindre andel av gruppen som fulgte initiativtakeren. Hyppigere retningsendringer hos både initiativtakere og ikke-følgere var knyttet til kortere gruppebevegelser. Mønstrene er i tråd med en beslutningsprosess som ikke styres av én enkelt leder alene.

Forskerne undersøkte også om kjønn, alder eller diegivning hos hunner påvirket sannsynligheten for å være initiativtaker, følger eller ikke-følger. Analysen ga ikke klar støtte for at noen av disse egenskapene hang sammen med rollene i bevegelsesforsøkene.

Studien bygger videre på tidligere forskning som har vist avansert visuell kommunikasjon hos steppesebra. Forfatterne konkluderer med at kollektive avganger hovedsakelig ser ut til å bygge på ikke-akustisk atferd, og at handlingene til flere gruppemedlemmer bidrar til om og hvordan gruppen beveger seg samlet.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Steppesebra Equus quagga Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.