Hopp til innhold

Steppesebraer brukte større områder enn halvmåneantiloper – men ikke i senflomperioden

Forskning · Økologi

I den sørøstlige delen av Okavangodeltaet i Botswana endret steppesebra (Equus quagga) og halvmåneantilope (Damaliscus lunatus) bevegelsesmønster gjennom året og døgnet. GPS-sporing av voksne hunner viste at forskjellene mellom artene varierte med årstid, temperatur og vegetasjonsproduktivitet.

GPS-halsbånd registrerte posisjoner hvert femte minutt for 16 steppesebraer og åtte halvmåneantiloper fra 2014 til 2016. Forskerne sammenlignet hvor stort område hvert dyr brukte i løpet av et døgn, den samlede daglige tilbakelagte distansen og bevegelsene i påfølgende firetimersperioder. De undersøkte også hvor svingete rutene var: En mer svingete rute dekker mer terreng i omveier enn langs en rett linje. Mønstrene ble sett i sammenheng med Okavangodeltaets regntid, tidlige flomperiode og sene flomperiode, dagens høyeste temperatur og satellittmål på vegetasjonsproduktivitet.

De to artene utnytter gras på ulike måter. Steppesebraer er store baktarmsfordøyere som kan spise store mengder planteføde, også gras av lavere kvalitet. Halvmåneantiloper er mindre drøvtyggere, med et fordøyelsessystem som utnytter maten effektivt, og spesialiserer seg på kort, næringsrikt gras. Forskjellene kan bidra til å forklare bevegelsesmønstrene, men studien kan ikke skille virkningen av diett, kroppsstørrelse og fordøyelse fra hverandre.

Dagområdene nærmet seg hverandre i senflomperioden

I regntiden og den tidlige flomperioden brukte steppesebraene daglige områder omtrent dobbelt så store som halvmåneantilopenes. I den sene flomperioden var det ikke lenger forskjell på størrelsen på artenes daglige områder. Sesongmønsteret var ulikt for de to artene: Steppesebraenes dagområder var omtrent halvparten så store i den sene flomperioden som i regntiden og den tidlige flomperioden. Halvmåneantilopene brukte mindre områder i den tidlige flomperioden enn i de to andre periodene.

Arealet et dyr brukte og distansen det beveget seg, var ikke det samme målet. I den tidlige flomperioden forflyttet steppesebraene seg omtrent dobbelt så langt per dag som halvmåneantilopene. Da var flomvannet i ferd med å stige, samtidig som regnfylte dammer tørket inn og endret hvor de tørre beiteområdene fantes. I regntiden og den sene flomperioden var den daglige distansen omtrent lik hos de to artene. Forskerne foreslår at steppesebraene kan ha beveget seg lenger mellom stadig mer spredte beiteområder i den tidlige flomperioden.

Bevegelsene endret seg gjennom døgnet

Bevegelsene i firetimersperiodene varierte også mellom årstidene. Halvmåneantilopene beveget seg mest rundt daggry. I regntiden og den sene flomperioden økte bevegelsene igjen rundt skumring; i den tidlige flomperioden kom den andre toppen nærmere midt på dagen. Steppesebraene beveget seg mest rundt skumring i regntiden og den sene flomperioden, men rundt daggry i den tidlige flomperioden. Begge artene beveget seg minst om natten, både tidlig og sent på natten.

I den tidlige flomperioden forflyttet steppesebraene seg generelt lenger enn halvmåneantilopene på dagtid og i begge nattperiodene. I regntiden var steppesebraenes distanser større om morgenen, rundt skumring og i begge nattperiodene. I den sene flomperioden var det bare sent på natten at forskerne fant en forskjell mellom artene.

Halvmåneantilopene fulgte som regel mer svingete ruter enn steppesebraene, særlig i regntiden og den tidlige flomperioden. Forskjellen var mindre midt på dagen og mindre tydelig i den sene flomperioden. Svingete ruter kan passe med lokal bevegelse, for eksempel når dyrene bruker nærliggende beiteflekker, mens mer direkte ruter kan tyde på at de forflytter seg mellom områder. Sporingsdataene viser likevel hvor dyrene gikk, ikke hva de gjorde på hvert sted.

Temperatur og grønnere vegetasjon hang sammen med bevegelsene

Da dagens høyeste temperatur økte, avtok bevegelsene sterkere hos steppesebra enn hos halvmåneantilope. Samtidig ble rutene mer svingete når temperaturen steg, særlig hos halvmåneantilopene. Høyere vegetasjonsproduktivitet hang sammen med større daglige områder hos begge arter og med mer svingete ruter, særlig hos steppesebra. Bevegelsesdistansen i firetimersperiodene økte også sterkere med vegetasjonsproduktiviteten hos steppesebra enn hos halvmåneantilope.

Samlet viser funnene at ingen av artene har ett fast bevegelsesmønster: Forskjeller i brukt areal, tilbakelagt distanse og ruteform endret seg med årstid og tid på døgnet. Steppesebraene brukte ofte et større område, men hadde ikke større dagområder enn halvmåneantilopene i den sene flomperioden, da høye temperaturer og synkende flomvann endrer landskapet. Forfatterne foreslår at forskjeller i kroppsstørrelse, spesialisering på ulike typer planteføde og fordøyelsesstrategi kan bidra til artsforskjellene. Studien sammenlignet imidlertid bare to arter og kan derfor ikke fastslå hvilken av egenskapene som forklarer mønsteret.

Kilder og bildekreditering

  1. Balancing Food, Heat and Predation Risk: Seasonal and Diel Movement Strategies of African HerbivoresPrimærartikkelen; fulltekst og PDF kontrollert for dato, studieoppsett, resultater, tolkning og begrensninger. Figur 2 og figur 5 viser sentrale bevegelsesresultater, men figurspesifikke gjenbruksrettigheter og direkte bildefiler kunne ikke verifiseres, så figurene er ikke klarert for innsetting.

Bilde: Diego Delso / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Representative photograph. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Steppesebra Equus quagga Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.