Steppesebra var vanligst i sju år med beslaglagt viltkjøtt i Kenya

DNA-baserte artsbestemmelser av kjøttprøver viste at steppesebra (Equus quagga) var den hyppigst representerte arten i sju år med beslaglagt viltkjøtt i Kenya. Blant 567 beslaglagte prøver fra 2015–2021 var 87 steppesebra, fulgt av 74 masaigiraffer og 72 Kirks dik-dik.
Studien kombinerte to ulike innblikk i den ulovlige handelen: direkte kjøp av kjøtt i markeder og viltkjøtt som allerede var beslaglagt av kontrollmyndighetene. Datakildene måler ikke nøyaktig det samme, men viser samlet hvilke arter som ble påvist og hvor markedsundersøkelser og håndheving gjentatte ganger fant ulovlig viltkjøtt.
Markedsundersøkelsen fant viltkjøtt i 13 av 241 prøver
I markedsundersøkelsen 2020–2021 brukte forskerne et transektbasert opplegg i fylker som var valgt ut fra tidligere beslag. I praksis beveget teamene seg gjennom butikk- og markedsområder og valgte tilfeldig slakterbutikker eller utsalgssteder langs prøvetakingsrutene. Fra hvert utsalgssted kjøpte de kjøtt som ble solgt som storfe eller geit og artsbestemte det senere genetisk.
Artsbestemmelsen ble gjort med DNA-strekkoding. Metoden sekvenserer et kort, standardisert DNA-område i kjøttet og sammenligner det med referansesekvenser fra kjente arter. Den er særlig nyttig når kjøttet er oppstykket og ikke lenger kan bestemmes sikkert fra synlige anatomiske kjennetegn.
Av 241 kjøpte prøver viste 13 seg å komme fra ville dyr: tre steppesebra, én afrikabøffel, én impala, tre sjiraffer og fem Kirks dik-dik. Det ble ikke påvist viltkjøtt i de undersøkte utsalgsstedene i Mountain Conservation Area.
Beslagene ga et langt større og mer artsrikt materiale
I den samme perioden 2020–2021 hadde kontrollmyndighetene beslaglagt 112 viltkjøttprøver i verneområdene som inngikk i sammenligningen. I det større materialet fra 2015–2021 fantes 567 beslaglagte prøver fra 46 ville arter.
Steppesebra var vanligst i dette sjuårige beslagmaterialet med 87 prøver, tilsvarende 15,3 %. Masaigiraff fulgte med 74 prøver og Kirks dik-dik med 72.
Southern Conservation Area stod for 233 beslaglagte prøver, eller 41,1 % av totalen gjennom sju år, fulgt av Central Rift med 119 og Tsavo med 87. På finere skala hadde Kajiado flest beslaglagte prøver, mens Naivasha var den største konsentrasjonen i Central Rift.
Et beslagspunkt er ikke nødvendigvis et krypskytingspunkt
Forskerne understreker at stedet der kjøttet blir beslaglagt ikke nødvendigvis er stedet der dyret ble drept. Kjøtt kan transporteres mellom regioner, og antallet beslag påvirkes også av overvåking, etterretning og hvor mye kontrollinnsats som faktisk settes inn.
På samme måte betyr 87 sebraprøver ikke nødvendigvis at nøyaktig 87 sebraer ble drept. Flere prøver kan i prinsippet stamme fra samme dyr, og studien beregnet ikke hvor mange individuelle dyr hele beslagmaterialet representerte.
Markeds- og beslagdataene beskriver dermed den delen av den ulovlige handelen som faktisk ble oppdaget, ikke hele den skjulte handelen. Markedsundersøkelsen fant færre tilfeller enn myndighetenes beslag, mens beslagene kan være konsentrert der håndhevingen er sterkest. Forfatterne mener derfor at en kombinasjon av datakildene gir et bedre grunnlag for å rette overvåking, etterretning og håndheving mot områder med gjentatte funn.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



