Botulisme var den viktigste bekreftede årsaken til gjentatte stokkanddødsfall i en forringet spansk dam
Gjentatte dødsfall hos stokkand (Anas platyrhynchos) i A Congorza, en liten kystnær ferskvannsdam i Galicia nordvest i Spania, skyldtes først og fremst fuglebotulisme, ifølge en studie publisert 8. mai 2026. Den første massedødeligheten kom sommeren 2024, fulgt av nye dødsfall våren og sommeren 2025.
Fuglebotulisme er forgiftning med nevrotoksiner som produseres av bakterien Clostridium botulinum. Toksinene forstyrrer signaloverføringen mellom nerver og muskler og gir den karakteristiske svakheten og slappe lammelsen som sees hos rammede vannfugler. I alvorlige tilfeller kan også pustemuskulaturen lammes.
Botulinumtoksiner stemte med symptomene
Forskerne analyserte vann, plankton, vev fra rammede stokkender og larver knyttet til kadavrene. Fugler som ble funnet i live viste svakhet, utmattelse og slapp lammelse i nakke og ekstremiteter. Botulinumtoksiner ble påvist i larver knyttet til stokkandvev: type C/D i 2024 og type C i 2025. Sammen gjorde de kliniske tegnene og toksinpåvisningen at forfatterne identifiserte fuglebotulisme som den viktigste bekreftede dødsårsaken.
Studien undersøkte ikke miljøprøver direkte for selve C. botulinum-bakterien. Dokumentasjonen viser derfor eksponering for botulinumtoksiner og et sykdomsbilde som passer med botulisme, men kartlegger ikke hvor bakterien fantes i dammen.
En sterkt oksygenfattig dam
Dammen var samtidig kraftig eutrofiert og forringet. Sommeren 2025 falt konsentrasjonen av oppløst oksygen til 1,5–5,2 mg per liter. Både biologisk og kjemisk oksygenforbruk var høyt. Disse målene sier hvor mye oksygen som brukes opp av mikrobiell nedbrytning og kjemiske reaksjoner. Høyt forbruk sammen med lite oppløst oksygen betyr at mindre oksygen er tilgjengelig for livet i vannet og er et tegn på svært belastede, stillestående forhold.
Store deler av vannflaten var dekket av tett andemat (Lemna minor). I en næringsrik dam kan slike matter skygge for lyset, redusere gassutvekslingen med lufta og øke oksygenforbruket ytterligere når plantemateriale brytes ned. Forfatterne påpeker også at varmt og tørt vær kombinert med oksygenfattige forhold kan fremme botulismeutbrudd.
Den røde oppblomstringen ble ikke fastslått som dødsårsak
Et tilbakevendende rødt belegg på vannflaten ble identifisert med molekylære, pigmentbaserte og morfologiske analyser som flagellaten Euglena sanguinea, en encellet fotosyntetisk organisme som kan danne oppblomstringer. Kjemiske analyser fant forbindelser i konsentrert E. sanguinea-materiale som ble vurdert som mulige isomerer av euglenophycin, et biologisk aktivt stoff som enkelte euglenider kan produsere.
Forbindelsene var imidlertid bare foreløpig identifisert og ble ikke bekreftet mot en analytisk standard eller dyrket materiale. Forfatterne framstiller derfor verken E. sanguinea eller euglenophycin som en dokumentert årsak til stokkanddødsfallene. Botulisme var derimot støttet både av toksinpåvisning og fuglenes kliniske tegn.
Flere persistente organiske miljøgifter ble også påvist, men i konsentrasjoner som ble vurdert som for lave til å forklare dødeligheten. Prøver fra 2025 for vestnilvirus, Newcastle disease og fugleinfluensa var negative.
Kadavre kan bidra til å holde et utbrudd i gang
Forskerne beskriver dødeligheten som en hendelse i et sterkt forringet økosystem der flere belastninger falt sammen. Stokkender myter dessuten i A Congorza om sommeren og mister midlertidig flygeevnen, noe som kan gjøre dem ekstra sårbare når forholdene i dammen blir dårlige.
Fjerning av kadavre er særlig viktig ved fuglebotulisme på grunn av den såkalte kadaver–larve-syklusen. Toksinproduserende bakterier kan formere seg i råtnende kadavre, fluelarver som lever av kadaveret kan ta opp toksinet, og andre fugler kan deretter spise de giftige larvene. Ved å fjerne kadavrene kan denne forgiftningssyklusen brytes og risikoen for at utbruddet opprettholder seg selv reduseres.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.