Hopp til innhold

Enkelte storskarver brukte fiskedammer, andre elver eller innsjøer – og holdt fast ved dette gjennom årstidene

Great cormorant swallowing a fish on the water
Forskning · Økologi

Storskarver (Phalacrocorax carbo sinensis) som hekket ved Balatonsjøen i Ungarn, brukte ikke ferskvannshabitatene på samme måte. Noen individer søkte gjentatte ganger næring i fiskedammer, mens andre gjentatte ganger brukte elver eller innsjøer, ofte nesten uten å bruke de andre viktigste habitattypene. Disse forskjellene holdt seg gjennom årstidene. Studien ble publisert 21. juli 2026 i Movement Ecology.

Hvilket individ som ble fulgt betydde langt mer enn alder

Forskerne utstyrte 24 fugler — fem voksne og 19 ungfugler — med solcelledrevne GPS-sendere mellom 2021 og 2023. Ut fra fuglenes bevegelsesmønster klassifiserte de 20 678 GPS-posisjoner som sannsynlig næringssøk, fordelt på seks habitattyper. Det meste av variasjonen hang sammen med hvilket individ som ble fulgt: forskjeller mellom fuglene forklarte 73,6 % av variasjonen i habitatbruken gjennom sesongene, mens aldersklasse bare forklarte 1,2 %. I praksis sa det altså langt mer om habitatbruken hvilken fugl forskerne fulgte enn om fuglen var voksen eller ung. Bruken av elver og fiskedammer var særlig stabil fra sesong til sesong, og forskerne fant også stabile mønstre for innsjøer og regulerte vann.

Forfatterne tolker dette som stabile individuelle fødesøkstrategier, ikke som aldersavhengige endringer eller at fuglene stadig byttet habitat ut fra hva som var tilgjengelig. GPS-dataene viser imidlertid hvor fuglene sannsynligvis søkte næring, ikke hvor mye de dykket eller hvor mange fisk de fanget. Studien dokumenterer derfor stabile forskjeller i habitatbruk, ikke forskjeller i faktisk fiskeforbruk mellom individer.

Ikke alle storskarver brukte fiskedammer

Dette har betydning der storskarv og fiskerinæring kommer i konflikt. Hvis bare en del av bestanden regelmessig bruker fiskedammer, kan tiltak rettet mot alle storskarver også ramme mange fugler som sjelden besøker slike områder. Forfatterne mener derfor at tiltak knyttet til bestemte habitater — og der det er mulig, individene som bruker dem gjentatte ganger — kan være mer treffsikre enn å behandle hele bestanden som om alle fuglene søker næring på samme måte.

Kilder og bildekreditering

  1. Preiszner, Szinai & Kovács (2026) — Consistent individual differences in foraging movement tactics drive habitat partitioning in an inland-breeding Great Cormorant populationPrimary open-access peer-reviewed study in Movement Ecology, published 21 July 2026. Twenty-four Great Cormorants at Lake Balaton were GPS-tracked in 2021–2023. Individual identity accounted for 73.6% of seasonal habitat-use variation, age class for 1.2%, and habitat use was repeatable across seasons for rivers, fishponds, regulated water bodies and lakes. The authors note that GPS speed classification identifies likely foraging locations but cannot measure dive effort or prey capture rate.

Bilde: Mildeep / Wikimedia Commons — storskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) som svelger en fisk ved Taudaha i Nepal, 28. februar 2021. Representativt kvalitetsbilde av studiearten under næringssøk; ikke en fugl eller lokalitet fra studien ved Balatonsjøen. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Storskarv Phalacrocorax carbo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.