Hopp til innhold

Storskarvkolonien ble anslått å konsumere 4,2–32,4 tonn fisk årlig i Raszyńskie-dammene

Great cormorant in flight against a blue sky
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En studie i naturreservatet Raszyńskie-dammene i sentrale Polen anslo at kolonien av storskarv (Phalacrocorax carbo) konsumerte mellom 4,2 og 32,4 tonn fisk per år i perioden 2015–2024, avhengig av kolonistørrelsen. Reservatet verner viktige habitater for vannfugler, men omfatter også fiskedammer der karpe og andre karpefisk står for mer enn 90 % av den årlige fiskeproduksjonen.

Forskerne registrerte 92 bebodde storskarvreir i 2024 og kombinerte dette tallet med kolonidata tilbake til 1984. De analyserte også 100 gulpeboller samlet inn våren og sommeren 2024 for å identifisere byttedyr og beregne fiskekonsum.

Åtte fiskearter ble identifisert

Gulpebollene inneholdt rester av 218 fisk fra åtte arter. Vanlig karpe dominerte dietten og utgjorde 57,8 % av de identifiserte byttefiskene og 72,5 % av den beregnede byttebiomassen, i tråd med produksjonssystemet i dammene. Beregnet lengde på byttefisken varierte fra 10,2 til 33,6 centimeter; de største rekonstruerte byttedyrene var en gjedde (Esox lucius) på 33,6 centimeter og en gresskarpe (Ctenopharyngodon idella) på 31,1 centimeter.

Gulpeboller samlet om våren inneholdt signifikant flere fisk enn dem fra sommeren, i gjennomsnitt henholdsvis 2,5 og 2,3 fisk. Det beregnede daglige biomassekonsumet skilte seg ikke signifikant mellom periodene og var omtrent 300 gram per fugl i begge.

Kolonistørrelsen styrte anslaget for årlig konsum

Ved å kombinere det beregnede daglige konsumet fra 2024 med kolonistørrelsen i hvert år anslo forskerne at det samlede fiskekonsumet varierte fra 4,2 til 32,4 tonn per år mellom 2015 og 2024. For de 92 bebodde reirene som ble registrert i 2024, var anslaget 20,1 tonn. Siden vanlig karpe utgjorde 72,5 % av den beregnede byttebiomassen, anslo forfatterne det årlige karpekonsumet til 3,04–23,49 tonn, avhengig av kolonistørrelsen. Tallene er modellerte årsestimater og ikke direkte målinger av all fisken kolonien spiste. Studien beskriver dermed en forvaltningsmessig interessekonflikt i reservatet: det samme vernet som gir gode forhold for storskarvkolonien, kan også øke predasjonspresset på fiskesamfunnet.

Forfatterne mener videre overvåking er nødvendig for å balansere vern av fuglekolonien med vern og forvaltning av fiskebestandene i reservatet. Resultatene gir et kvantitativt mål på omfanget av storskarvens predasjon, i stedet for at konflikten bare vurderes ut fra antall fugler.

Kilder og bildekreditering

  1. Karpińska, K., Czerniejewski, P., Brysiewicz, A., Kierasińska, B., Horaczek, T., & Naziębło, A. (2026). Protected fish predator in a protected area: Impact of the Great Cormorant (Phalacrocorax carbo L.) on fish populations in the Raszyńskie Ponds Nature Reserve (Central Poland). The European Zoological Journal, 93(1), 412–425. https://doi.org/10.1080/24750263.2026.2638038Primary open-access peer-reviewed study published online 10 March 2026. Researchers counted the breeding colony and analysed 100 regurgitated pellets from spring and summer 2024, identifying 218 fish from eight species. Applying 2024 consumption rates to annual colony size produced an estimated total fish intake of 4.2–32.4 tonnes per year during 2015–2024.

Bilde: Charles J. Sharp — storskarv (Phalacrocorax carbo) i flukt ved Farmoor Reservoir, Oxfordshire, Storbritannia, fotografert 10. juli 2014; Wikimedia Commons; representativt artsbilde, ikke en fugl fra Raszyńskie-kolonien · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Storskarv Phalacrocorax carbo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.