Sju undersøkte svartdrongoreir lå i snitt 4,97 meter over bakken mot 4,50 meter for sju rustvarslerreir
En feltstudie i distriktet Dir Lower i Khyber Pakhtunkhwa, Pakistan sammenlignet reiregenskaper og relativ forekomst hos svartdrongo (Dicrurus macrocercus) og rustvarsler (Lanius schach). I det detaljerte reirutvalget lå sju forlatte svartdrongoreir i gjennomsnitt 4,97 meter over bakken, mot 4,50 meter for sju rustvarslerreir.
Reirutvalget var bevisst lite og selektivt. Bare intakte, forlatte og tilgjengelige reir ble valgt etter hekkingen. Høydeforskjellen beskriver derfor disse fjorten reirene og dokumenterer ikke en generell artsforskjell.
Begge arter bygde hovedsakelig med gras og kvister
Gras og kvister dominerte i begge reirutvalgene. Gras utgjorde omkring 47 % av materialbitene fra svartdrongoreirene og 50 % fra rustvarslerreirene, mens kvister var den nest vanligste komponenten.
De sju reirene fra hver art ble funnet i sju forskjellige treslag. Fordi tilgjengelighet avgjorde hvilke forlatte reir som kunne undersøkes, kan studien ikke fastslå hvilke treslag artene foretrekker eller teste om den ene arten vanligvis hekker høyere enn den andre.
Flere aktive rustvarslerreir ble registrert i alle sju tehsilene
De aktive reirene som ble registrert under gjentatte feltundersøkelser utgjorde et større datasett enn de fjorten reirene som ble undersøkt strukturelt. I alle de sju undersøkte tehsilene ble det registrert flere aktive rustvarslerreir enn svartdrongoreir. Lal Qalla hadde flest registrerte aktive reir av begge arter.
Dette er feltregistreringer, ikke estimater av hekketetthet korrigert for hvor lett reirene var å oppdage. Tallene beskriver hva transektene registrerte, ikke det nøyaktige antallet hekkende par.
Åpne marker ga de høyeste habitatregistreringene for begge arter
De gjentatte linjetakseringene sammenlignet også observasjoner mellom ulike habitatkategorier. De høyeste habitatvise registreringene av begge arter kom fra åpne marker, men den samlede relative forekomsten mellom habitatene skilte seg ikke tydelig mellom svartdrongo og rustvarsler. Heller ikke den lokalitetsvise forekomsten viste en klar artsforskjell.
Studien gir derfor først og fremst beskrivende grunnlagsdata og ikke et mål på habitatpreferanse. Den målte ikke habitattilgjengelighet, matmengde, predatorpress eller oppdagbarhet, og større og mer representative utvalg er nødvendig for å teste om forskjellene i reirhøyde og fordeling gjenspeiler generelle økologiske forskjeller mellom artene.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.