Hunner av Taihangshan-rhesusape paret seg oftere med høyt rangerte enn lavt rangerte hanner
En ettårig studie av frittlevende Taihangshan-rhesusaper (Macaca mulatta tcheliensis) i Wulongkou i Nord-Kina fant at hunnenes paringsmønster varierte med hannenes sosiale rang og alder. Forskerne fulgte flokken WLK-1A i 222 observasjonsdager mellom september 2021 og august 2022 og kombinerte atferdsobservasjoner med farskapsanalyser basert på mikrosatellitter. Mikrosatellitter er korte, repeterte DNA-områder som varierer mye mellom individer og derfor kan brukes til å sammenligne unger med mulige fedre.
I paringsperioden registrerte de 325 paringer. Etter at studiens utvalgskriterier var brukt, inngikk 313 paringer mellom 30 voksne hunner, fire subadulte hunner, ni voksne hanner og to subadulte hanner i aldersanalysen. De voksne hannene ble delt i høy, middels og lav rang ut fra observerte dominansforhold, mens kjønnsmodne hanner ble klassifisert som subadulte, unge, 10–15 år gamle eller gamle.
Høyt rangerte hanner ble paret med oftere enn lavt rangerte
Hunnenes paringsfrekvens var forskjellig mellom de tre ranggruppene av voksne hanner. Hunnene paret seg tydelig oftere med høyt rangerte enn med lavt rangerte hanner. Analysen ga ikke støtte for tydelige forskjeller mellom høy og middels rang eller mellom middels og lav rang. Resultatet viser derfor ikke en enkel trinnvis økning i paringsfrekvens for hvert steg opp i rang.
Alder viste et annet tydelig mønster. Hunnene paret seg oftere med hanner i alderen 10–15 år enn med gamle eller subadulte hanner. Unge hanner på 5–10 år ble også paret med oftere enn gamle eller subadulte. Analysen ga ikke støtte for en tydelig forskjell mellom 10–15-årige og unge hanner.
Den hyppigste partneren var faren i sju av ti bestemte farskap
Den genetiske analysen omfattet 16 mor–unge-par. Farskapet ble bestemt for ti unger etter studiens strenge genetiske kriterium. I sju av disse ti tilfellene var hannen som moren hadde paret seg oftest med gjennom hele paringsperioden, den genetiske faren. Da analysen ble avgrenset til hver hunns beregnede unnfangelsesperiode, var den hyppigste partneren igjen faren i sju tilfeller; seks av dem var de samme som i den første analysen.
For seks unger kunne ingen av de prøvetatte hannene bestemmes som far. Forfatterne mener paring med hanner utenfor flokken er en sannsynlig forklaring, fordi slike paringer ble observert og flere naboflokker og enslige hanner fantes i nærheten av WLK-1A. Mulige fedre utenfor flokken ble imidlertid ikke genetisk prøvetatt. Dette er derfor en tolkning, ikke et bekreftet farskapsfunn.
Høyt rangerte og 10–15 år gamle hanner hadde i gjennomsnitt flere avkom, men analysene ga ikke støtte for tydelige forskjeller i avkomstall mellom ranggruppene eller mellom aldersgruppene. Én nylig innvandret hann fikk likevel et avkom selv om han hadde nest lavest rang blant de voksne hannene. Reproduksjonssuksess var dermed ikke begrenset til de dominerende hannene.
Mønsteret er forenlig med hunnvalg, men skiller det ikke fra hannkonkurranse
Forfatterne tolker kombinasjonen av parings- og farskapsmønstre som forenlig med at hunnenes partnervalg spiller en viktig rolle. Samtidig understreker de at en feltstudie basert på observasjoner ikke kan skille hunnvalg rent fra konkurranse mellom hanner. Hos Taihangshan-rhesusape består et paringsforløp vanligvis av flere bestigninger før utløsning, og studieflokken hadde langt færre kjønnsmodne hanner enn hunner. Begge forhold gjør det vanskelig for én hann å monopolisere alle mottakelige hunner. Hunnene ble også observert mens de avviste enkelte paringsforsøk fra hanner og ofte holdt seg til sin daværende partner når andre hanner blandet seg inn.
I diskusjonen foreslår forfatterne flere mulige fordeler som kan ligge bak mønsteret. Høyt rangerte hanner kan gi direkte fordeler gjennom bedre tilgang til mat eller støtte i konflikter, mens hanner i alderen 10–15 år kan ha høyere reproduksjonskapasitet. Nye innvandrere eller hanner fra andre flokker kan også gi genetiske fordeler ved å øke variasjonen hos avkommet eller redusere innavl. Dette er biologisk plausible forklaringer, men forfatterne behandler dem som hypoteser og ikke som effekter denne ettårige studien har dokumentert direkte.
Studien knytter dermed paringsatferd til faktisk farskap på en måte atferdsobservasjoner alene ikke kan gjøre, samtidig som den viser hvorfor paringsfrekvens ikke kan brukes som et perfekt mål på reproduksjonssuksess. Lengre studier med flere bestemte farskap og direkte mål på slektskap og avkommets fitness vil være nødvendig for å skille betydningen av rang, alder, om hannen er nyinnvandret eller kommer utenfra flokken, hunnvalg og konkurranse mellom hanner mer presist.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.