Knoppsvanereir lå mer skjult der sangsvaner også hekket
Reirene til knoppsvane (Cygnus olor) lå mer skjult i polske fiskedamsystemer der sangsvane (Cygnus cygnus) også hekket. Studien, publisert 12. mai 2026, sammenlignet plasseringen av reir under ulike naboforhold for å undersøke hvordan sangsvanens ekspansjon og territorielle atferd henger sammen med knoppsvanens reirstrategi.
Forskerne analyserte 68 knoppsvanereir ved to studieområder i det sentrale og sørlige Polen. Reirene ble delt i fire situasjoner: enkeltstående knoppsvanereir, grupper av knoppsvanereir, enkeltreir med sangsvaner som naboer og grupper av knoppsvanereir der sangsvaner hekket i samme vann eller fiskedamkompleks.
«Skjul» bestod av flere egenskaper ved reirplassen
Forskerne klassifiserte ikke reirene bare som skjulte eller åpne ved en enkel vurdering. De bygget en skjulindeks som kombinerte flere trekk: hvor dypt reiret lå inne i omkringliggende skjul, hvor mye åpent vann som fantes rundt reiret, hvor utviklet vegetasjonen i dammen var, og om reiret lå i en beskyttet bukt. Høyere verdi betydde dermed et reir som var mer visuelt beskyttet og lå mer innebygd i omgivelsene.
En egen isolasjonsindeks beskrev avstanden til nærmeste konkurrerende svanereir og hvor mange naturlige eller menneskeskapte barrierer som lå mellom reirene. Forskerne laget også en tredje indeks som kombinerte skjul og isolasjon. Indeksene var sammenligningsmål for reirstrategi, ikke direkte mål på hekkesuksess.
Reirene var mer skjulte med sangsvane som nabo
Det tydeligste mønsteret gjaldt skjul. Både enkeltstående knoppsvanereir og reir i grupper hadde høyere skjulverdier når sangsvaner hekket i nærheten enn tilsvarende reir uten sangsvanenaboer. Når sangsvane manglet, var det derimot liten forskjell i skjul mellom enkeltreir og grupper av knoppsvanereir.
Romlig isolasjon alene forklarte langt mindre av mønsteret. Det kombinerte målet for skjul og isolasjon skilte også knoppsvanereir nær sangsvaner fra grupper av knoppsvanereir uten den andre arten, men hovedsignalet kom fra mer skjulte reir – ikke bare større avstand mellom reirene.
Forfatterne tolker dette som et atferdssvar på konkurranse mellom artene. Sangsvaner forsvarer store hekketerritorier og har utvidet hekkeutbredelsen sin inn i sentraleuropeiske fiskedamsystemer som allerede brukes av knoppsvane. Mer skjult reirplassering kan redusere møter med eller eksponering for en territoriell konkurrent.
Studien var observasjonell og flyttet ikke sangsvaner inn eller ut av dammene eksperimentelt. Forfatterne drøfter derfor også andre muligheter: dammenes utforming, vegetasjonsutvikling og driften av fiskedammene kan påvirke hvilke reirplasser som er tilgjengelige. Skjulindeksen viser en tydelig sammenheng med forekomst av sangsvane, ikke en direkte måling av aggressive møter.
En tidligere studie fant også lavere reproduksjon i delte dammer
En egen polsk studie publisert i mars 2026 fulgte 80 hekkende knoppsvanepar og undersøkte både reirplassering og reproduksjon. Par som delte fiskedamsystem med hekkende sangsvaner la reirene dypere inne i takrørvegetasjon og fikk fram færre unger enn par uten sangsvanenaboer. I den studien ble reproduksjon målt direkte som antall unger.
Mai-studien hadde ikke reproduksjon som hovedutfall. Det nye bidraget er en mer detaljert analyse av hvordan selve reirstrategien varierer der de to svaneartene hekker sammen. Sett under ett peker studiene mot at sameksistens med ekspanderende sangsvaner henger sammen både med mer skjulte reir hos knoppsvane og, i den separate reproduksjonsstudien, lavere ungeproduksjon.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.