Hopp til innhold

Gulpeboller fra tårnfalk hadde langt høyere mikroplastkonsentrasjon enn fra tårnugle i Hampshire

Common kestrel in Hampshire, England
Forskning · Økologi

En studie av gulpeboller fra tårnfalk (Falco tinnunculus) og tårnugle (Tyto alba) i Hampshire i England fant mikroplast i de fleste prøvene fra begge arter, men i svært ulike konsentrasjoner. Forskerne samlet 24 gulpeboller fra hver art ved parvise reirlokaliteter i august 2024 og identifiserte partiklene med Fourier-transform infrarød spektroskopi (FTIR), som skiller plastpolymerer etter hvordan de absorberer infrarødt lys.

Mikroplast ble påvist i 22 av 24 gulpeboller fra tårnfalk, altså 92 %, og i 20 av 24 gulpeboller fra tårnugle, altså 83 %. Median tetthet var signifikant høyere hos tårnfalk, med 18,46 partikler per gram tørr gulpebolle mot 0,42 partikler per gram hos tårnugle. Tretten polymertyper ble identifisert i materialet, og de fleste partiklene hos begge arter lå i størrelsesklassen 25–50 μm.

Figur som sammenligner median mikroplastkonsentrasjon i gulpeboller fra tårnfalk og tårnugle
Median mikroplastkonsentrasjon i gulpeboller fra tårnugle og tårnfalk i Hampshire. Figur 1 fra Ozturk et al. (2026), CC BY 4.0.

De to rovfuglene bruker overlappende jordbruks- og gresslandshabitater og lever begge i stor grad av småpattedyr, men forskerne fant tydelige forskjeller i hvilke polymerer som forekom i gulpeboller fra artene. De foreslår at variasjon i byttedyr, næringssøk og fordøyelse kan bidra til forskjellen, samtidig som studien ikke analyserte kostholdet i hver enkelt gulpebolle direkte. De påpeker også at tårnuglas langt tyngre gulpeboller kan fortynne antallet partikler per gram. For å undersøke hvor mye dette påvirket sammenligningen, estimerte de det totale antallet partikler i en gjennomsnittlig gulpebolle til omtrent 17,0 hos tårnfalk og 3,8 hos tårnugle. Forskjellen besto altså også uten å uttrykke resultatet per gram, men var mindre ekstrem.

Gulpeboller gir et ikke-invasivt mål på eksponering for mikroplast gjennom kosten, ikke et mål på plast som er beholdt inne i fuglene. Forfatterne understreker uttrykkelig at gulpeboller består av utskilt materiale og derfor ikke kan brukes til å beregne hvor mye mikroplast som finnes igjen i kroppsvev.

Kilder og bildekreditering

  1. Ozturk, R., Adediran, G. A., Brass, D. P., Mills, W. F., Stevens, M., Robinson, A., & Black, S. (2026). Interspecific differences in microplastic accumulation and polymer profiles from regurgitated pellets of coexisting raptors. Environmental Pollution, 405, 128483. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2026.128483Primary open-access research article available online 2 June 2026 under CC BY 4.0. Twenty-four pellets from common kestrels and 24 from barn owls were collected in Hampshire; 92% and 83% respectively contained microplastics, with significantly higher median particle density in kestrel pellets.

Bilde: Andy Morffew / Wikimedia Commons / Flickr — tårnfalk i Hampshire, England, fotografert 2. april 2021; representativt bilde fra samme grevskap, ikke en identifisert prøvefugl; beskåret til 16:9. · CC BY 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Tårnfalk Falco tinnunculus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.