Hopp til innhold

Tårnfalk hadde tettere med slimkjertler enn stork

Male common kestrel in flight in Türkiye
Forskning · Anatomi og morfologi

Slim holder luftveienes overflate fuktig og beskyttet. Men fugler har ikke nødvendigvis like tett med kjertler som produserer det. I en studie fra Tyrkia fant forskere omtrent dobbelt så mange slimkjertler på et like stort stykke av luftrørets overflate hos tårnfalk (Falco tinnunculus) som hos stork (Ciconia ciconia). Ørnvåk (Buteo rufinus) lå mellom de to.

Forskerne undersøkte luftrør og lunger fra tre voksne hanner av hver art i mikroskop. Fuglene var kommet til et rehabiliteringssenter med alvorlige vingeskader og var blitt avlivet fordi de ikke kunne få tilbake flygeevnen.

Flere kjertler hos rovfuglene

Forskjellen gjaldt små grupper av slimproduserende celler i epitelet, cellelaget på innsiden av luftrøret. På et område på 0,1 kvadratmillimeter fant forskerne i gjennomsnitt 11,3 kjertler hos tårnfalk, 7,7 hos ørnvåk og 5,7 hos stork.

Alle tre artene hadde også enkeltstående slimproduserende celler, kalt begerceller. Disse ble ikke regnet med i kjerteltallet. Hos storken var slike enkeltceller mer fremtredende. Forskjellen betyr derfor ikke at storkens luftveier mangler beskyttende slim.

Kjertlene hos alle artene inneholdt både sure og nøytrale muciner, stoffer som inngår i slimet. Selve luftrøret hadde et overflatelag med flimmerhår og var støttet av C-formede bruskringer.

Like lunger, men ulike levevis

Lungenes grunnbygning var også lik hos de tre artene. Luften føres gjennom bronkier og videre til mindre rør, kalt parabronkier. Fra disse går små hulrom, atrier, videre mot de svært fine luftkapillærene. Her kommer luften tett på blodet, slik at oksygen og karbondioksid kan utveksles.

Forskerne fant celler som i form tilsvarte type I-pneumocytter, som danner den tynne barrieren mellom luft og blod. Rundt atriene fant de også celler som tilsvarte type II-pneumocytter. Disse produserer surfaktant, et stoff som senker overflatespenningen på lungens indre overflate. Fuglene delte dermed både den grunnleggende oppbygningen og celletypene i lungene, til tross for forskjellen i slimkjertler i luftrøret.

Forskerne foreslår at flere kjertler hos rovfuglene kan henge sammen med hvor raskt de puster eller hvor mye irriterende stoffer luftveiene utsettes for. De peker også på storkens energisparende glideflukt under trekk og dens bruk av nebbklapring i kommunikasjonen som mulige deler av forklaringen.

Disse sammenhengene er foreløpig hypoteser. Undersøkelsen viser forskjeller i vevet hos de ni fuglene, men målte ikke hvordan forskjellene påvirker pust eller beskyttelse av luftveiene.

Kilder og bildekreditering

  1. Ermutlu, D. G., & İlhan Aksu, S. (2026). Comparative histology of the trachea and lung in migratory and predatory birds: the white stork (Ciconia ciconia), long-legged buzzard (Buteo rufinus), and common kestrel (Falco tinnunculus). BMC Veterinary Research.Primary open-access Article in Press published 19 September 2026. Full ten-page article checked. Three adult males of each species were examined. Mean intraepithelial tracheal mucous-gland density was 5.70 per 0.1 mm² in white storks, 7.67 in long-legged buzzards and 11.32 in common kestrels; functional interpretations were explicitly presented as hypotheses.

Bilde: Voksen hann av tårnfalk (Falco tinnunculus) i flukt i Seyhan, Adana, Türkiye, fotografert 6. april 2020. Foto: Zeynel Cebeci. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativ hann; ikke en av studiefuglene. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Tårnfalk Falco tinnunculus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.