Habitatmodeller fra Thailand knyttet rhesusape til menneskepåvirkede landskap

En modellstudie av seks makakarter i Thailand fant at rhesusape (Macaca mulatta) hovedsakelig var knyttet til menneskepåvirkede landskap, framfor de mer intakte skogshabitatene som ble vurdert som høykvalitetshabitat for enkelte andre makaker. Studien kombinerte forekomstdata fra feltundersøkelser gjennomført mellom 2005 og 2025 med litteraturdata og borgervitenskap.
Forskerne modellerte habitatets egnethet for krabbemakak (Macaca fascicularis), rhesusape, bjørnemakak (Macaca arctoides), assammakak (Macaca assamensis), nordlig grisehalemakak (Macaca leonina) og sundagrisehalemakak (Macaca nemestrina). Forskerne brukte Maxent-baserte artsutbredelsesmodeller, som beregner hvor miljøforholdene er egnet ut fra kjente forekomster og miljøvariabler. Deretter kombinerte de modellene med MAC-rammeverket for habitat, avhengighet av mennesker og sameksistens, som også vurderer hvor sterkt artene er knyttet til naturlige eller menneskepåvirkede miljøer.
Rhesusapens habitat hang sterkest sammen med temperaturens sesongvariasjon
Temperaturens sesongvariasjon var den sterkeste prediktoren i modellene for rhesusape og bjørnemakak. Habitatkvalitetsanalysen knyttet sundagrisehalemakak og bjørnemakak til naturlig skog av høy kvalitet, mens krabbemakak og rhesusape i større grad var knyttet til menneskepåvirkede landskap. Kunstig nattbelysning hadde særlig stor betydning i modellen for krabbemakak.
Omfanget av egnet habitat varierte tydelig mellom artene
Modellert egnet habitat var omfattende for nordlig grisehalemakak, bjørnemakak og krabbemakak, mens det var mer begrenset for assammakak, rhesusape og sundagrisehalemakak. Forfatterne bruker disse forskjellene til å peke ut artsspesifikke prioriteringer for overvåking og habitatforvaltning i Thailand.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



