Hopp til innhold

Habitatmodeller fra Thailand knyttet rhesusape til menneskepåvirkede landskap

Rhesus macaque in Satchari National Park, Bangladesh
Forskning · Økologi

En modellstudie av seks makakarter i Thailand fant at rhesusape (Macaca mulatta) hovedsakelig var knyttet til menneskepåvirkede landskap, framfor de mer intakte skogshabitatene som ble vurdert som høykvalitetshabitat for enkelte andre makaker. Studien kombinerte forekomstdata fra feltundersøkelser gjennomført mellom 2005 og 2025 med litteraturdata og borgervitenskap.

Forskerne modellerte habitatets egnethet for krabbemakak (Macaca fascicularis), rhesusape, bjørnemakak (Macaca arctoides), assammakak (Macaca assamensis), nordlig grisehalemakak (Macaca leonina) og sundagrisehalemakak (Macaca nemestrina). Forskerne brukte Maxent-baserte artsutbredelsesmodeller, som beregner hvor miljøforholdene er egnet ut fra kjente forekomster og miljøvariabler. Deretter kombinerte de modellene med MAC-rammeverket for habitat, avhengighet av mennesker og sameksistens, som også vurderer hvor sterkt artene er knyttet til naturlige eller menneskepåvirkede miljøer.

Rhesusapens habitat hang sterkest sammen med temperaturens sesongvariasjon

Temperaturens sesongvariasjon var den sterkeste prediktoren i modellene for rhesusape og bjørnemakak. Habitatkvalitetsanalysen knyttet sundagrisehalemakak og bjørnemakak til naturlig skog av høy kvalitet, mens krabbemakak og rhesusape i større grad var knyttet til menneskepåvirkede landskap. Kunstig nattbelysning hadde særlig stor betydning i modellen for krabbemakak.

Omfanget av egnet habitat varierte tydelig mellom artene

Modellert egnet habitat var omfattende for nordlig grisehalemakak, bjørnemakak og krabbemakak, mens det var mer begrenset for assammakak, rhesusape og sundagrisehalemakak. Forfatterne bruker disse forskjellene til å peke ut artsspesifikke prioriteringer for overvåking og habitatforvaltning i Thailand.

Kilder og bildekreditering

  1. Changruenngam, T., & Kaewpanus, K. (2026). Integrating climatic and anthropogenic species distribution models with the macaque habitat, anthropogenic dependence, and coexistence (MAC) framework to assess habitat suitability and quality of macaque species in Thailand. American Journal of Primatology, 88(3), e70133. https://doi.org/10.1002/ajp.70133Primary research article first published 20 March 2026. The study modelled habitat suitability for six macaque species in Thailand using field, literature and citizen-science occurrence data. Temperature seasonality was the strongest predictor for rhesus macaques; the habitat-quality framework associated rhesus and long-tailed macaques mainly with human-modified landscapes, while predicted suitable habitat was comparatively restricted for rhesus, Assamese and Sunda pig-tailed macaques.

Bilde: Md. Tareq Aziz Touhid — rhesusape (Macaca mulatta) i Satchari nasjonalpark, Bangladesh, 27. februar 2017; Wikimedia Commons; beskåret til 16:9 for Wildlife Vagabond; representativt artsbilde, ikke fra den thailandske modellstudien · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rhesusape Macaca mulatta Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.