Hopp til innhold

Endoparasitter ble funnet hos 71,2 % av tropiske husgekkoer i vestlige Pará

Tropical house gecko photographed in French Guiana
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Økologi

Tropiske husgekkoer som lever rundt tettsteder og boliger i vestlige Pará i Brasil, bar på et mangfoldig samfunn av indre parasitter. Forskerne undersøkte 156 ville tropiske husgekkoer (Hemidactylus mabouia) fra urbane og bynære områder og fant endoparasitter hos 111 dyr, tilsvarende 71,2 % av utvalget.

Arten stammer fra Afrika sør for Sahara, men er blitt etablert i store deler av Amerika. Der lever den ofte på og rundt bygninger og spiser insekter og andre små leddyr. Et slikt generalistisk kosthold kan gi gjentatt kontakt med parasitter som bruker virvelløse dyr som mellomverter i livssyklusen.

Seks parasitttaxa og 1 819 individer

Gekkoene ble samlet inn mellom januar 2024 og november 2025 i Belterra, Mojuí dos Campos og Santarém i delstaten Pará. Etter at dyrene var målt, undersøkte forskerne blant annet fordøyelseskanalen, lungene, leveren, galleblæren og kroppshulen for flercellede endoparasitter.

Til sammen fant de 1 819 parasitter fordelt på seks taxa innen fem hovedgrupper: nematoder, krassere, bendelormer, ikter og pentastomider. Den enkelte gekko hadde vanligvis bare noen få parasitttaxa samtidig. Parasittene var sterkt aggregert i utvalget, altså konsentrert hos enkelte vertsindivider i stedet for å være jevnt fordelt mellom gekkoene.

Ikten Paradistomum sp. var den dominerende parasitten. Den forekom hos 37,8 % av gekkoene og sto for en stor del av den samlede parasittmengden. Den ble særlig funnet i galleblæren, gallegangen og tarmen, og galleblæren var synlig forstørret hos dyr med kraftige infeksjoner. Studien undersøkte ikke hvilken fysiologisk virkning denne forstørrelsen hadde på gekkoene. Tynntarmen inneholdt flest parasitter totalt, fulgt av galleblæren og gallegangen.

Parasittmønstrene varierte mellom lokalitetene

De samme hovedgruppene av parasitter gikk igjen på tvers av studieområdet, men infeksjonsnivåene var forskjellige. På den bynære lokaliteten i Belterra forekom Paradistomum hos 70,0 % av gekkoene, mot 9,4 % i den urbane delen av Belterra. I de urbane områdene i Belterra og Santarém nådde pentastomiden Raillietiella sp. i stedet en forekomst på omtrent 34–35 %.

Forskjellene viser at menneskepåvirkede miljøer ikke ga ett ensartet parasittsamfunn. Studien dokumenterte betydelig lokal variasjon i hvilke parasitter som var vanligst, men testet ikke direkte hva som forårsaket forskjellene.

Større gekkoer bar flere av de fleste parasittene

Kroppsstørrelse hang sammen med parasittmengden. Større gekkoer hadde flere individer av fem av de seks undersøkte parasitttaxaene, mens Paradistomum ikke viste samme mønster. Siden kroppslengden normalt øker med alder hos disse øglene, tolker forskerne dette som forenlig med at større og eldre dyr over tid rekker å bli eksponert flere ganger og dessuten spiser mer.

Andelen infiserte var numerisk høyere blant hunner enn hanner, 76,2 % mot 60,8 %, men analysen ga ikke tydelig statistisk støtte for en kjønnsforskjell i sannsynligheten for infeksjon. Resultatet viser derfor ikke at hunnene i seg selv er mer mottakelige.

Ny vertsregistrering i Sør-Amerika

Studien påviste også cystakanter av krasser-slekten Centrorhynchus hos tropisk husgekko for første gang i Sør-Amerika. En cystakant er et infektivt larvestadium hos krassere. Funnet viser at de introduserte gekkoene er blitt koblet inn i lokale parasittlivssykluser i den østlige delen av Amazonas.

Samlet viser studien at et introdusert reptil som lever tett på mennesker, kan være vert for et omfattende og lokalt varierende parasittsamfunn. Tropisk husgekko ser dermed ikke ut til å stå utenfor de lokale parasittnettverkene etter introduksjonen, men å ha blitt en del av dem.

Kilder og bildekreditering

  1. Santos-Cruz, A. B., Chagas-de-Souza, D., Alves-Coêlho, T., et al. (2026). Parasitic fauna in the invasive lizard Hemidactylus mabouia (acertilia: ekkonidae), in anthropized environments of eastern Brazilian Amazon. Urban Ecosystems, 29, Article 275.Primary open-access research article; version of record first published 26 September 2026 under CC BY 4.0. Full text checked. Researchers examined 156 wild tropical house geckos from urban and peri-urban sites in western Pará, Brazil; 71.2% were infected and 1,819 endoparasites from six taxa were recovered.

Bilde: Tropisk husgekko (Hemidactylus mabouia) ved Hotel Lac Maran i Matoury, Fransk Guyana, 1. mars 1998. Foto: Bernard DUPONT / Wikimedia Commons. CC BY-SA 2.0. Representativt artsbilde; ikke et studiedyr. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Tropisk husgekko Hemidactylus mabouia Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.