Hopp til innhold

Rådyr og villsvin forble viktige ulvebytter mens dietten endret seg i Nordvest-Italia

Wolf in Bologna Italy
Forskning · Økologi

Ulver i Nordvest-Italia fortsatte å leve nesten utelukkende av ville byttedyr etter at de etablerte seg i tett menneskepåvirkede lavlandsområder, men de endret hvilke byttedyr de brukte. En femårig sammenligning mellom Appenninene og den nylig rekoloniserte Posletta viste at rådyr og villsvin fortsatt var sentrale klovdyr i dietten, mens sumpbever ble særlig viktig i lavlandet.

Forskerne analyserte ulveavføring samlet inn fra 2021 til 2025 og sammenlignet dietsammensetning, bredden i næringsnisjen og utviklingen hos viktige byttedyr mellom de to områdene. Husdyr, kjæledyr og andre mennesketilknyttede matkilder utgjorde bare en ubetydelig del av dietten begge steder.

Ville klovdyr dominerte i Appenninene

I ulvens historiske utbredelsesområde i Appenninene var ville klovdyr hoveddelen av dietten. Rådyr (Capreolus capreolus) og villsvin (Sus scrofa) var de mest spiste klovdyrene, men bidraget fra de to artene utviklet seg i motsatt retning gjennom studieperioden.

Forbruket av villsvin økte fra 2021 til en topp i 2023 og falt deretter markant fram mot 2025. Rådyr viste det motsatte hovedmønsteret, med nedgang fram til 2023 og deretter økning. Dåhjort og hjort utgjorde langt mindre deler av dietten og viste ikke tilsvarende tydelige endringer.

Lavlandsulvene skiftet mot sumpbever

På Posletta var mellomstore pattedyr langt viktigere enn i Appenninene. Sumpbever (Myocastor coypus) var den viktigste arten bak denne forskjellen og ble en sentral matkilde for ulvene i de nylig koloniserte lavlandsområdene.

Sumpbever og rådyr sto samlet for mesteparten av forskjellen i diettsammensetning mellom områdene. Bruken av rådyr på Posletta økte samlet fra første til siste studieår, mens villsvin holdt seg nokså stabilt bortsett fra en nedgang i 2024.

Ville byttedyr dominerte også i menneskepåvirket landskap

Forskjellen mellom områdene skyldtes altså ikke at lavlandsulvene gikk over til husdyr eller menneskemat. De tilpasset seg i stedet et annet samfunn av ville byttedyr. Næringsnisjen i lavlandet ble bredere over tid etter hvert som ulvene utnyttet arter som var vanlige i jordbruks- og våtmarkslandskapet.

Forfatterne diskuterer også afrikansk svinepest som en mulig forklaring på den midlertidige økningen og senere nedgangen i bruk av villsvin i Appenninene. Infiserte villsvin kan bli svekket og lettere å ta, men studien viser ikke direkte at sykdommen forårsaket dietskiftet.

Resultatene viser ulvens fleksibilitet når arten etablerer seg i nye landskap. For byttedyrene viser studien samtidig at rådyr og villsvin fortsatt var viktige deler av næringsgrunnlaget, selv da ulvene tilpasset seg nylig koloniserte lavlandsområder.

Kilder og bildekreditering

  1. Torretta, E., Giussani, L., Rampazi, G., et al. (2026). Comparing wolf feeding ecology between historical ranges and recently colonized human-dominated lowlands. Frontiers in Ethology, 5, 1950752.Primary open-access article published 30 September 2026. Full text checked. Wolf scats collected from 2021–2025 in north-western Italy were used to compare diet in the historical Apennine range and recently colonized Po Plain.

Bilde: Ulv (Canis lupus) ved Medelana i Bologna, Italia. Foto: lpvva1 / Wikimedia Commons. CC0. Representativt bilde; ikke et dyr som inngikk i studien. · CC0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.