Hopp til innhold

Rådyr og villsvin forble viktige ulvebytter mens dietten endret seg i Nordvest-Italia

Wolf in Bologna Italy

Ulver i Nordvest-Italia fortsatte å leve nesten utelukkende av ville byttedyr etter at de etablerte seg i tett menneskepåvirkede lavlandsområder, men de endret hvilke byttedyr de brukte. En femårig sammenligning mellom Appenninene og den nylig rekoloniserte Posletta viste at rådyr og villsvin fortsatt var sentrale klovdyr i dietten, mens sumpbever ble særlig viktig i lavlandet.

Forskerne analyserte ulveavføring samlet inn fra 2021 til 2025 og sammenlignet dietsammensetning, bredden i næringsnisjen og utviklingen hos viktige byttedyr mellom de to områdene. Husdyr, kjæledyr og andre mennesketilknyttede matkilder utgjorde bare en ubetydelig del av dietten begge steder.

Ville klovdyr dominerte i Appenninene

I ulvens historiske utbredelsesområde i Appenninene var ville klovdyr hoveddelen av dietten. Rådyr (Capreolus capreolus) og villsvin (Sus scrofa) var de mest spiste klovdyrene, men bidraget fra de to artene utviklet seg i motsatt retning gjennom studieperioden.

Forbruket av villsvin økte fra 2021 til en topp i 2023 og falt deretter markant fram mot 2025. Rådyr viste det motsatte hovedmønsteret, med nedgang fram til 2023 og deretter økning. Dåhjort og hjort utgjorde langt mindre deler av dietten og viste ikke tilsvarende tydelige endringer.

Lavlandsulvene gikk fra mye sumpbever til mer rådyr

På Posletta var mellomstore pattedyr langt viktigere enn i Appenninene. Sumpbever (Myocastor coypus), en introdusert gnager som lever i og ved vann, utgjorde en stor del av dietten i starten. Det beregnede bidraget i avføringsprøvene gikk fra omkring 83 % i 2021 til 43 % i 2025. I samme periode økte rådyr fra 0 % til omtrent 28 %. Dette er anslåtte andeler av matrester i ulveavføring, ikke andeler av felte byttedyr eller spist biomasse. Utvalget fra det første året i lavlandet var også lite.

Sumpbever og rådyr sto samlet for mesteparten av forskjellen i diettsammensetning mellom områdene. Bruken av rådyr på Posletta økte samlet fra første til siste studieår, mens villsvin holdt seg nokså stabilt bortsett fra en nedgang i 2024.

Ville byttedyr dominerte også i menneskepåvirket landskap

Forskjellen mellom områdene skyldtes altså ikke at lavlandsulvene gikk over til husdyr eller menneskemat. De tilpasset seg i stedet et annet samfunn av ville byttedyr. Næringsnisjen – bredden og fordelingen av ulike matkilder i ulvenes diett – var fortsatt forholdsvis smal i lavlandet, men ble bredere gjennom perioden etter hvert som dietten fordelte seg på flere byttedyr. Forskerne antyder at lett tilgjengelige sumpbevere kan ha vært spesielt viktige da ulvene nylig hadde etablert seg i jordbruks- og våtmarkslandskapet, men studien testet ikke dette direkte.

Forfatterne diskuterer også afrikansk svinepest som en mulig forklaring på den midlertidige økningen og senere nedgangen i bruk av villsvin i Appenninene. Infiserte villsvin kan bli svekket og lettere å ta, men studien viser ikke direkte at sykdommen forårsaket dietskiftet.

Resultatene viser ulvens fleksibilitet når arten etablerer seg i nye landskap. For byttedyrene viser studien samtidig at rådyr og villsvin fortsatt var viktige deler av næringsgrunnlaget, selv da ulvene tilpasset seg nylig koloniserte lavlandsområder.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.