Unger av hvitbrystlo endret ropene når foreldrene var borte

Unger av hvitbrystlo (Anarhynchus alexandrinus) endret vokaliseringen etter om en forelder var i nærheten, viste en sørkoreansk studie publisert i mars 2026. Forskerne tok opp unger både ved reir og utenfor reir og klassifiserte vokaliseringene i fem roptyper.
Opptakene ved reir dekket rundt 49 timer, inkludert 36,4 timer med en forelder til stede og 8,8 timer uten en forelder. Forskerne registrerte 1 405 rop fra ungene. Type V2 var vanligst med 657 rop, fulgt av type Z med 377. Både V2 og Z ble brukt oftere når foreldrene var borte.
Ungene gikk tydelig over til type-Z-rop uten foreldrene
Da unger ble tatt opp utenfor reiret i nærvær av en menneskelig observatør, var 401 av 430 rop av type Z. Blant Z-ropene var toppfrekvensen høyere når foreldrene var borte enn når de var til stede. Rop tatt opp utenfor reiret hadde enda høyere toppfrekvens og et smalere frekvensbånd enn rop ved reiret. Ungene endret dermed både roptype og lydstruktur med situasjonen.
Ungenes rop var fleksible, ikke faste
Forfatterne tolker mønstrene som tegn på at ungenes vokalisering er fleksibel og ikke bare består av ett generelt kontaktrop. Ropene kan bidra til å opprettholde kommunikasjonen med foreldrene, særlig når ungene er adskilt fra dem. Forfatterne peker også på at høyere frekvens og smalere frekvensbånd i situasjoner med større mulig risiko kan ha kommunikativ betydning, men studien testet ikke funksjonen til de ulike roptypene eksperimentelt. De understreker at påvirkning fra den menneskelige observatøren, tilvenning til opptaksutstyret og aldersforskjeller ikke kunne skilles fullt ut fra hverandre.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



