Vaierfeller dominerte 17 år med registrerte leoparddødsfall på Sri Lanka
Vaierfeller sto for 62,3 % av 138 registrerte menneskeskapte dødsfall med kjent årsak i en 17 år lang studie av den srilankiske underarten av leopard (Panthera pardus kotiya). Registreringene var særlig konsentrert i teplantasjelandskap i det sentrale høylandet.
Forskerne samlet 164 bekreftede registreringer fra hele Sri Lanka mellom 2008 og 2024. De kombinerte feltundersøkelser og opplysninger fra viltmyndigheter, veterinærer, politi, plantasjearbeidere og lokalbefolkning med offentlige dokumenter, rettspapirer, medier, sosiale medier og publisert forskning. Mulige dobbeltregistreringer ble kontrollert mot dato, sted og opplysninger om hendelsen.
Vaierfeller dominerte de kjente dødsårsakene
Dødsårsaken var kjent i 138 tilfeller. Vaierfeller var ansvarlige for omtrent 86 av disse registreringene. En vaierfelle er en løkke av ståltråd eller kabel som strammes rundt et dyr når det går gjennom den; slike feller kan være satt for annet vilt, men også fange leoparder. Forgiftning, skyting og påkjørsler utgjorde til sammen 31,9 %. Naturtype eller arealbruk ble fastslått for 160 tilfeller: 47,5 % skjedde i plantasjer, 43,8 % i verneområder og 6,2 % i boligområder.
Dødsårsak og arealbruk hang statistisk sammen. Blant felledødsfallene der habitatet var klassifisert, skjedde 65 % — 52 registreringer — i plantasjelandskap. Registreringer av skyting og forgiftning lå oftere i verneområder: 12 av 16 skuddsaker og 15 av 20 forgiftningssaker ble registrert der. Tallene beskriver fordelingen av dokumenterte hendelser. De sammenligner ikke risiko per leopard eller per kvadratkilometer mellom naturtypene.
Nuwara Eliya sto for 38,4 % av registreringene
Den geografiske konsentrasjonen var tydelig. Sentralprovinsen hadde 77 registreringer, eller 46,9 % av totalen. Distriktet Nuwara Eliya sto alene for 38,4 %, selv om distriktet utgjør omtrent 4,4 % av det anslåtte leopardutbredelsesområdet på Sri Lanka. En romlig modell basert på registrerte funnsteder ga også høyest relative verdier i høylandet og i plantasjedominerte områder.
Opplysningene om kjønn og alder var ufullstendige, men viste et klart mønster blant de kjente tilfellene. Kjønn var registrert for 114 dyr, og 68,4 % av dem var hanner. Aldersklasse var kjent for 142 dyr, og 87,3 % var voksne. Dataene fastslår ikke kjønns- eller aldersfordelingen i den levende bestanden, men viser hvilke grupper som dominerte blant de registrerte dødsfallene.
Registrerte dødsfall økte, men rapporteringen endret seg også
Datasettet inneholdt i gjennomsnitt rundt ti registrerte dødsfall i året, og antallet registreringer økte gjennom de 17 årene med omtrent 0,7–0,8 tilfeller per år. Felledødsfall sto for det meste av denne økningen, mens den samlede utviklingen for forgiftning, skyting og påkjørsler ikke viste noen tydelig oppgang.
Forfatterne understreker at flere registreringer ikke nødvendigvis betyr en like stor økning i faktiske dødsfall. Mobildekning, internettilgang og rapportering i sosiale medier ble bedre i studieperioden. Bedre dokumentasjon kan derfor forklare en del av trenden, selv om en reell økning i presset fra feller ikke kan utelukkes.
Registreringene viser hotspots, ikke fullstendig dødelighet
Datasettet viser heller ikke hvor mange dødsfall som aldri ble oppdaget. Det består av rapporterte hendelser og ikke fullstendig dødelighet, og rapporteringen kan være mer omfattende i tilgjengelige og tett bemannede teplantasjer. Den romlige modellen kartlegger derfor relativ sannsynlighet for en registrert hendelse, ikke absolutt dødsrisiko.
Forskerne kunne heller ikke fastslå hvorfor hver enkelt felle var satt ut. Konsentrasjonen av felledødsfall i plantasjer er forenlig med at leoparder ble rammet som ikke-tilsiktede dyr, men registrene manglet opplysninger om felletype og tiltenkt bytte. Studien klassifiserer derfor ikke alle tilfellene som tilfeldig bifangst eller målrettet drap.
Innenfor disse begrensningene peker konsentrasjonen av dokumenterte dødsfall ut et praktisk satsingsområde: kantsoner mellom plantasjer og skog og bevegelseskorridorer i det sentrale høylandet. Forfatterne anbefaler målrettet søk etter og fjerning av feller, sterkere håndheving i distrikter med mange registreringer og strukturert samarbeid med plantasjeledelse og lokalsamfunn. Resultatet er et kart over hvor registrert dødelighet har samlet seg – ikke en fullstendig opptelling – men det viser at én forebyggbar metode dominerte de verifiserte tilfellene.
Trusler
Lignende nyheter
Fire grupper afrikanske villhunder tilbakela 9 863 km, men det ga liten genetisk eller demografisk konnektivitet
GPS-merkede afrikanske villhunder fra Zambia krysset både verneområder og menneskepåvirkede landskap, blant annet på en vandring på over…
Les saken →
Hekkebestanden av jordugle i Vest-Finland falt over 50 % mens grasrike jordbruksområder ble redusert 46 %
Over 47 år i Vest-Finland gikk den lokale hekkebestanden av jordugle tilbake med mer enn 50 %, mens…
Les saken →
Makrellterneegg hadde mer PCB, HCB og kvikksølv enn tjeldegg i 40-årig studie fra Vadehavet
Overvåking fra 1981 til 2023 fant høyere nivåer av PCB, HCB og kvikksølv i makrellterneegg enn i tjeldegg.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.