Hopp til innhold

Villsvin skadet åkre i Gujarat også ved å tråkke gjennom avlingene

Indian wild boar in natural habitat
Naturvern: Menneske–dyr-konflikt, Forvaltning

Når villsvin (Sus scrofa) beveger seg gjennom stående avlinger, kan plantene bli skadet selv om dyrene ikke spiser dem. En studie av 143 jordbruksåkre i Vadodara-distriktet i Gujarat undersøkte slik skade sammen med skade fra beiting.

Forskerne undersøkte åkre i blokkene Desar, Karjan, Padra og Sinor fra september 2024 til oktober 2025. De registrerte tegn på villsvin og avlingsskade, intervjuet bønder og kartla lokalitetene ved hjelp av GPS. I tettvoksende vekster telte de skadde planter i tilfeldig plasserte ruter på én ganger én meter. For fruktvekster med større avstand mellom plantene telte de planter på utvalgte åkre. Beiting, tråkking og nedlegging av planter – der planter bøyes eller legges flate – ble registrert hver for seg.

Skadene varierte mellom vekstene

Den gjennomsnittlige registrerte skaden var størst i mais, med 15,8 %. Deretter fulgte banan med 14,4 % og perlehirse med 14,0 %. Tallene gjelder åkrene som ble undersøkt i denne studien. De viser ikke en generell rangering av hvor utsatte vekstene er andre steder, og er heller ikke mål på tapt avling.

Observasjonene i åkrene tydet på at direkte beiting vanligvis var begrenset, mens tråkking og nedlegging av planter når villsvin beveget seg gjennom stående avlinger, bidro vesentlig til den registrerte skaden. Bøndene som ble intervjuet, knyttet også ofte skadene til dyrenes ferdsel gjennom åkrene, ikke bare til at de spiste avlingene. Studien rapporterte større sårbarhet nær skogholt, elvenære områder og andre tilfluktssteder i landskapet som ble undersøkt. Observasjonene viser imidlertid ikke at nærheten i seg selv forårsaket skadene.

Hvis man bare teller planter som er spist, kan man overse skader som oppstår når dyr beveger seg gjennom en åker. Resultatene viser derfor at tråkking og nedlegging bør tas med i vurderinger av avlingsskade, i tillegg til beiting. Forfatterne mener at vurderinger og tiltak bør tilpasses lokale forhold, særlig der åkre grenser til villsvinets leveområder. Studien testet ikke tiltak for å redusere skade, og resultatene gjelder de undersøkte åkrene, vekstene og studieperioden – ikke hele Vadodara eller India.

Kilder og bildekreditering

  1. Assessment of Crop Losses Due to Wild Boar, Sus scrofa Linnaeus in Cropping System of Vadodara District, IndiaPrimærartikkel med fulltekst. Beskriver studieområdene og perioden, felt- og intervjumetodene, skade på ulike vekster, forskernes tolkning og studiens avgrensninger.

Bilde: Indisk villsvin (Sus scrofa cristatus) i Bandhavgarh. Foto: JP Bennett / Wikimedia Commons, CC BY 2.0. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.