Villsvin skadet åkre i Gujarat også ved å tråkke gjennom avlingene

Villsvin (Sus scrofa) trenger ikke å spise avlingene for å skade dem. Når dyrene beveger seg gjennom en åker, kan de tråkke ned planter eller bøye dem flate. Forskere i Gujarat i India undersøkte hvor mye av skadene på jordbruksvekster som skyldtes beiting, og hvor mye som oppsto når villsvinene beveget seg gjennom åkrene.
Fra september 2024 til oktober 2025 undersøkte forskerne 143 åkre i fire deler av Vadodara-distriktet. De telte skadde planter i prøveflater eller på utvalgte åkre, avhengig av veksttype, og intervjuet bønder om skadene de hadde observert.
Mais og banan var blant vekstene med mest skade
Studien rapporterte omkring 15–16 % skadde planter i de undersøkte åkrene med mais og dueert, og omkring 14 % i åkre med banan, sorghum og perlehirse. Andelen var langt lavere for guava (omkring 0,8 %) og sitrusfrukter (omkring 1,2 %). Dette var undersøkelser av enkelte veksttyper, ikke en rangering av hvilke vekster villsvin foretrekker. Prosentene beskriver skadde planter, ikke hvor stor del av avlingen som gikk tapt, og skadeomfanget varierte mellom vekster og lokaliteter.
I mange åkre var skadene fra direkte beiting forholdsvis små. Tråkking og planter som ble lagt flate når villsvinene beveget seg gjennom avlingene, hadde langt større betydning. Bøndene trakk også ofte fram dyrenes ferdsel som en årsak til skadene. Forskerne rapporterte særlig tydelige skader etter monsunen og større sårbarhet nær skogholt, elvenære områder og andre steder der villsvin kunne finne skjul.
Forskjellen er viktig når konflikter mellom ville dyr og jordbruk skal kartlegges. Hvis man bare teller vekster som villsvin har spist, kan betydelige skader fra dyrenes ferdsel bli oversett. Forskerne mener derfor at begge skadeformene bør inngå når avlingstap vurderes og lokale tiltak planlegges.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



