Hopp til innhold

Landskapsmodell ga sekundære ASF-bølger da villsvinatferd ble tatt med

Adult wild boar and juvenile moving through dry grassland in India
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En sørkoreansk landskapsmodell av afrikansk svinepest (ASF) hos villsvin (Sus scrofa) ga tydelig forskjellige epidemiforløp når den fulgte hvor enkeltindivider og smitte befant seg. Studien sammenlignet en modell som inkluderte atferdsprosesser hos villsvin med en versjon der disse prosessene var slått av.

Villsvin kan bidra til å opprettholde afrikansk svinepest gjennom kontakt mellom dyr og gjennom infiserte kadavre som blir liggende i miljøet. Derfor er bevegelser, ansamlinger og hvor lenge kadavrene består biologisk viktige når modeller skal forutsi hvor og når smitten øker.

Villsvinatferd ga sekundære smittebølger

Når næringssøk, bruk og flytting av leveområder og ansamlinger av dyr ble inkludert, oppstod sekundære smittebølger og et høyere effektivt reproduksjonstall gjennom mellomfasen. Dette tallet beskriver hvor mange nye smittetilfeller ett smittetilfelle gir under forholdene på det aktuelle tidspunktet i epidemien. Modellen uten atferdsprosessene ga derimot én hovedtopp i stedet for gjentatte bølger.

Modellen koblet villsvinets energiomsetning og bestandsdynamikk til et heterogent landskap, slik at individene kunne skaffe energi fra ressurser, bevege seg innenfor eller flytte leveområdet og komme i kontakt med andre dyr. Smittemodulen omfattet også infiserte kadavre og hvor lenge disse ble værende i miljøet, en viktig mekanisme som kan holde ASF-virus tilgjengelig for videre smitte.

Atferd tydeliggjorde også det romlige risikomønsteret

Når atferdsprosessene ble inkludert, ble modellen bedre til å skille områder med høyere og lavere smitterisiko. Områder med høy modellert risiko dannet flekkvise klynger som samsvarte med den romlige fordelingen av observerte ASF-positive kadavre som ble brukt til sammenligning.

Forskerne konkluderer med at landskapsstruktur kan forme sykdomsspredning gjennom hvordan den påvirker ansamlinger, bevegelser og kontakt mellom villsvin. Ved å kombinere disse prosessene med kadaverbasert smitte pekte modellen ut romlig konsentrerte risikoområder som kan brukes til å målrette overvåking, kadaverfjerning og bestandsforvaltning.

Kilder og bildekreditering

  1. Hwang, H., Rossberg, A. G., Kim, D., Hwang, I., Kim, E. S., Jeon, Y., Kim, J., Park, B. J., Jang, S. Y., & Lee, D. K. (2026). African swine fever spread in wild boars shaped by landscape and population processes. Ecological Informatics, 95, 103763.Primary peer-reviewed study first published online 9 April 2026. The article is CC BY-NC-ND 4.0, so its figures are not reused on Wildlife Vagabond.

Bilde: Saumitra Newalkar — voksent villsvin og ungdyr fotografert i India 30. juni 2016; representativt bilde, ikke dyr fra ASF-modellstudien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.