Fjær fra voksne hettemåker inneholdt mer kvikksølv enn fjær fra ungfugler
Fjær fra voksne hettemåker (Chroicocephalus ridibundus) som overvintret ved Dianchi-sjøen i det sørvestlige Kina, inneholdt signifikant mer kvikksølv enn fjær fra ungfugler. Studien, som først ble tilgjengelig på nett 30. januar 2026, kombinerte målinger av kvikksølv med karbon-, nitrogen- og kvikksølvisotoper for å undersøke både aldersforskjeller i eksponering og hvor eksponeringen stammet fra geografisk.
Forskerne analyserte brystfjær fra 70 voksne og 28 unge fugler. Gjennomsnittlig totalkvikksølv var 4,4 mg/kg hos voksne og 3,3 mg/kg hos ungfugler. Også gjennomsnittlig metylkvikksølv var høyere hos voksne, 3,3 mg/kg mot 2,3 mg/kg hos ungfugler.
Flere fjærprøver fra voksne lå over studiens toksikologiske terskel
Med en litteraturbasert terskel på 5,0 mg/kg kvikksølv i fjær lå prøver fra 25 av 70 voksne – 35,7 % – over nivået, mot prøver fra tre av 28 ungfugler, eller 10,7 %. Et nivå over terskelen peker på en mulig toksikologisk bekymring; det viser ikke at hver fugl over nivået hadde klinisk forgiftning eller en bestemt virkning på overlevelse eller reproduksjon, noe studien ikke målte.
Forfatterne diskuterer flere mekanismer som kan bidra til aldersforskjellen. Voksne har hatt lengre tid til å møte forurensede næringskjeder og kan skille seg fra ungfugler i trekkhistorikk, habitatbruk og næringsvalg. Kvikksølv som bygges inn i en voksende fjær, blir deretter bevart når fjæren blir biologisk inaktiv og gir et arkiv over eksponeringen under fjærveksten.
Voksne søkte næring på høyere trofiske nivåer
Stabile karbon- og nitrogenisotoper viste aldersforskjeller i næringsøkologien. Fjærene fra voksne tydet på næringssøk på høyere trofiske nivåer og bruk av et bredere spekter av matkilder enn hos ungfugler. Dette gir en sannsynlig vei til større metylkvikksølveksponering fordi metylkvikksølv biomagnifiseres gjennom næringskjeder.
Isotopresultatene identifiserer ikke enkeltbyttedyr, og forfatterne forklarer ikke forskjellen mellom voksne og unge med én enkelt årsak. Lengre samlet eksponering, ulik diett og forskjeller i hvor aldersgruppene oppholder seg, kan alle bidra.
Fjærene integrerte kvikksølv fra flere deler av trekkruten
Kvikksølvisotopene viste at fjærenes signal var forenlig med eksponering integrert fra hekkeområder i innlandet og viktige rasteplasser under trekket. Kvikksølvet som ble målt hos fugler fanget ved Dianchi-sjøen, bør derfor ikke tolkes som forurensning som bare ble tatt opp i vinterområdet.
Dette geografiske signalet er sentralt i studien: Fjær fra trekkende hettemåker kan bevare kvikksølvisignaturer fra geografisk atskilte økosystemer gjennom årssyklusen. Isotopdataene peker på blandinger av kildeområder snarere enn ett bestemt forurenset sted, men viser at eksponering registrert på et vintersted kan gjenspeile forhold langt utenfor dette området.
Trusler
Lignende nyheter
Fire grupper afrikanske villhunder tilbakela 9 863 km, men det ga liten genetisk eller demografisk konnektivitet
GPS-merkede afrikanske villhunder fra Zambia krysset både verneområder og menneskepåvirkede landskap, blant annet på en vandring på over…
Les saken →
Hekkebestanden av jordugle i Vest-Finland falt over 50 % mens grasrike jordbruksområder ble redusert 46 %
Over 47 år i Vest-Finland gikk den lokale hekkebestanden av jordugle tilbake med mer enn 50 %, mens…
Les saken →
Makrellterneegg hadde mer PCB, HCB og kvikksølv enn tjeldegg i 40-årig studie fra Vadehavet
Overvåking fra 1981 til 2023 fant høyere nivåer av PCB, HCB og kvikksølv i makrellterneegg enn i tjeldegg.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.