Velg Språk
Leopard @ Eastern Shores - iSimangaliso Wetland Park, Sør-Afrika. Foto: Håvard Rosenlund

Leopard

Leopard - Panthera pardus - UtbredelseLeoparden (Panthera pardus) er den mest vellykkede og utbredte av alle store katter. Den er svært allsidig, en opportunist og en mester i kamuflasje. En hann er generelt 50% større enn en hunn. Hannen kan nå en vekt på over 90 kg og en skulderhøyde på 80 cm. Pelsen varierer fra lys gul til gulbrun og er dekket med små sorte rosetter og flekker. Noen leoparder er helt svarte og er ofte referert til som svarte pantere. Denne fargevariasjonen kalles melanisme og skjer på grunn av en forandring i genene. Svarte leoparder er sjeldne, men er oftest funnet i høyereliggende strøk (Øst-Afrika) og i tykke regnskoger (Asia). Leoparden finnes i flere ulike habitater over nesten hele Afrika, deler av Midt-Østen og gjennom Asia helt til Russlands fjerne østen.

Atferd

Leoparder er sky, lever alene og tilbringer mesteparten av tiden aktiv om natten. De er ekstremt unnvikende og hemmelighetsfulle, noe som gjør dem svært vanskelige å finne og forske på og et glimt er ofte ren flaks. Dette kombinert med deres matvaner har gjort dem svært tilpasningsdyktige og gjør det mulig for leoparder å bosette seg i nesten alle habitater. De synes kun å unngå sanne ørkener, som Sahara, og høyder over trelinjen. Leoparder kan også gjøre det ganske godt i nærheten av mennesker om de får være i fred.

I løpet av dagen holder leoparder seg ofte skjult i tett vegetasjon eller så slapper de av på solide grener, fortrinnsvis i skyggen. I områder hvor de ikke føler seg tilstrekkelig trygge, som områder uten vern og områder hvor de har en negativ historie med mennesker, blir de sjeldent sett i trær, da grener vil gjøre dem altfor eksponert. I slike områder gjemmer de seg gjerne hele dagen og mennesker som bor i nærheten vet sjeldent at de er der. I store, eldre og mer avsidesliggende vernede områder, som for eksempel Kruger nasjonalpark, vil truslene kun være løver og hyener og høye grener vil gi dem tilstrekkelig beskyttelse. Dette er grunnen til at leoparder ofte er lettere å få øye på noen steder enn andre steder.

Jakt og spisevaner

Leoparder er ekstremt sterke og kraftige og kan bære store byttedyr på størrelse med giraffkalver opp trær. Leoparder er ikke kresne i kosten og har vært kjent for å spise alt fra insekter til voksne elandantiloper, verdens største antilope. De er også kjent for å kunne spise på råtnende kadaver. Leoparder skjuler ofte sine byttedyr i trær eller i tykk vegetasjon for å unngå at andre rovdyr, som hyener og løver, stjeler dem.

Her er en hann fra Thanda Private Game Reserve. Se hvordan han prøver å fange en nattravn helt på slutten. av videoen. Typisk oppførsel for en opportunist.

Leoparder er svært intelligente katter, noe som kommer til syne når man observerer deres jaktstrategier. Når de jakter i dagslys, vanligvis tidlig om morgenen eller sent på kvelden, jakter de nesten utelukkende ved hjelp av bakholdsangrep og vil kun gjøre en kort sprint om det er nødvendig. Med hastigheter på rundt 58 km/t er leoparden tregere enn de fleste av byttene sine, i motsetning til den svært raske geparden, og må derfor satse på en mer snikende tilnærming. I dagslys vil en leopard normalt gjøre et bakholdsangrep fra tykk vegetasjon, fra et skyggefullt skjulested eller fra grener i trærne. Den vil også snike seg inn på byttedyr, men vil være nødt til å komme svært nær for å lykkes.

Om natten endrer jaktstrategien seg og leoparden bruker mørket til sin fordel. Forskjellige strategier vil bli brukt avhengig av situasjonen. Når den jakter en større gruppe antiloper har det blitt observert at leoparden noen ganger forvirrer byttedyrene ved å trampe foten hardt i bakken for å skape panikk. Den vil da fange den antilopen som kommer for nær i hysteriet som følger. Under jakt av enslige antiloper om natten vil en leopard noen ganger bruke terrenget til sin fordel. En leopard ble en gang observert mens den jaktet en stor rørbukk, et byttedyr som normalt er for raskt for leoparden. Leoparden beregnet hvilken retning rørbukken ville løpe ut fra terrenget, deretter satte den i gang jakten og lot byttet løpe. Leoparden løp så frem til et punkt hvor den forventet at antilopen ville passere, hvilket den gjorde, og leoparden kunne fange den uten å bruke for mye krefter.

Reproduksjon

En hunnleopard vil få 1-4 unger etter en drektighetstid på 90-105 dager. Unger kan bli født til alle tider på året, men fødselsraten topper seg ofte i regntiden. Som med andre store katter vil en hannleopard begå barnedrap hvis han kommer over unger avlet av en annen hann. Dette må han gjøre for at hunnen skal bli tilgjengelig for parring. Når en hann- og hunnleopard kommer sammen vil de parre nesten hvert 15 minutt over en periode på ca 5 dager.

I videoen nedenfor var jeg så heldig å få følge et par leoparder mens de parret. Her er noe å legge merke til: Sjekk ut størrelseforskjellen mellom hann og hunn. Se hvordan hannen til tider lager et grimase. Dette gjør han for å registrere om hunnen er klar til å parre seg ved å bruke det vomeronasale organet plassert i ganen. Legg også merke til hvor rask selve handlingen er. Det er over i løpet av et par sekunder (Jeg fikk knapt kameraet mitt på igjen i tide).

Status

Det er ni underarter av leopard og den afrikanske leoparden (Panthera pardus pardus) er den største. Underarten fra Russlands fjærne østen og Nordøst-Kina, amurleoparden (P. pardus orientalis), er kritisk truet, med kanskje bare 70 individer igjen i naturen. Denne underarten er også den mest distinkte, med en tykkere pels for å håndtere kalde vintre. Arabisk leopard (P. p. nimr) og javaleopard (P. p. melas) regnes også som kritisk truetIUCN’s rødliste. Til sammenligning er de afrikanske og indiske (P. p. fusca) underartene oppført som nær truet.

Trusler

Leoparden er forfulgt av mennesker gjennom nesten hele sitt utbredelsesområde. Den har en tendens til å komme tett på menneskelige bosetninger, noe som ofte fører til konflikter. Leoparder dreper ofte husdyr, og i noen tilfeller også mennesker dersom den er truet eller skadet. Normalt vil en leopard flykte så fort den merker et nærvær av mennesker, men hvis den ikke har en rømningsvei og føler seg kjørt opp i et hjørne vil den angripe, og ofte ganske så brutalt. Uutdannede lokale vil ofte oppsøke og drepe leoparder ut av frykt, bønder skyter dem for å beskytte sine husdyr og krypskyttere dreper dem for pelsen. I enkelte områder har dette forårsaket at hele leopardbestander faller sammen uten at noen får det med seg, da leoparder er svært vanskelige å både overvåke og forske på.

Selv om leoparden i dag kun anses som nær truet er det mange områder, selv i Afrika sør for Sahara, hvor den sliter med å overleve. Mindre og isolerte bestander kan forsvinne hvis noe ikke gjøres for å rette på situasjonen. Hvis situasjonen forblir uendret vil leoparden mest sannsynlig få statusen sårbar om ikke altfor lenge.

Fotogalleri
Hvordan du kan hjelpe

Her er noen prosjekter og organisasjoner du kan støtte for å redde leoparden:

leopardconlogo (1)

Hovedmål: Å beskytte de sørafrikanske leopardene fra krypskyting, forgiftning, fanging og ulovlig jakt, samt samle data på populasjon og territoriestørrelser.

Hovedmål: ALTA jobber for å bevare amurleoparden og den sibirske tigeren.

Hovedmål: Å sikre en bærekraftig vill populasjon av den arabiske leoparden i Jemen.

WWF_logo.svg

amur leopard wwf toy