Grønnflekkalvedue

Grønnflekkalvedue (Turtur chalcospilos) er en liten due fra det østlige og sørlige Afrika. Den er omtrent 16–20 cm lang og veier vanligvis 55–65 g. På de sammenfoldede vingene har den metallisk smaragdgrønne flekker som skifter med lyset, mens ryggen, nakken og vingene er gråbrune. Hodet er blågrått og brystet og strupen rosafiolette, med lysere buk. To tydelige mørke bånd går over nedre del av ryggen mellom de foldede vingene og blir særlig synlige når fuglen beveger seg eller letter.

Kjønnene er like, selv om hunnen kan være litt mattere. Ungfuglene har mindre glinsende vingeflekker og lyst kantede fjær. Den nært beslektede blåflekkalveduen (Turtur afer) kan ligne i fasong og grunnfarger, men har blå i stedet for smaragdgrønne iriserende flekker på vingene.

Grønnflekkalveduen foretrekker tørr løvskog, åpent skoglandskap, sandskog, savanne, kratt og vegetasjon som har vokst opp igjen etter rydding eller annen forstyrrelse. Den bruker også frukthager, hager og andre lett menneskepåvirkede habitater, men unngår vanligvis sammenhengende eviggrønn regnskog og de tørreste halvørken- og ørkenlandskapene.

Kosten består hovedsakelig av gressfrø og andre små frø, supplert med nedfallsfrukt og små virvelløse dyr. Det meste av maten finner fuglen mens den går på sparsomt vegetert mark under trær og busker og plukker næring direkte fra bakken og lav vegetasjon.

Grønnflekkalveduer opptrer vanligvis alene eller i par, selv om flere fugler kan samles ved vann eller gode matplasser. Hannene markerer og forsvarer territorier med en lav, gjentatt sang, og nabofugler kan svare tydelig på hverandre.

Selv om alveduenes sang kan høres enkel ut for menneskeører, kjenner hannene tydelig igjen sangen til sin egen art. I et forsøk publisert i 2024 spilte forskerne av sang fra grønnflekkalvedue, den nært beslektede blåflekkalveduen (Turtur afer) og blandinger av de to. Hannene nærmet seg og sang mer når de hørte sin egen art, men reagerte langt svakere på de andre opptakene. Fuglene skiller altså mellom små forskjeller i sangen og reagerer ikke like sterkt på alle alveduer som høres omtrent like ut.

Hekking kan forekomme store deler av året, med lokale topper knyttet til nedbør og mattilgang. Reiret er en liten og nokså spinkel plattform av kvister, stilker og røtter, plassert i et tre, en busk eller noen ganger en aloe, vanligvis omkring 0,5–6 m over bakken.

Hunnen legger ett eller to kremfargede egg. Begge kjønn ruger, selv om hunnen kan ta den største delen, og inkubasjonstiden er omtrent 13–17 dager. Ungene blir i reiret i rundt 15–17 dager før de flyr ut.

Grønnflekkalveduen er vidt utbredt og vanlig i egnede leveområder og er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den nåværende bestandstrenden regnes som stabil, og ingen alvorlig trussel for hele utbredelsesområdet er identifisert.

Lokale bestander kan likevel påvirkes av rydding av skog og kratt, forstyrrelser og predasjon, men arten bruker et bredt spekter av skogkledde og delvis menneskepåvirkede habitater.