Beskrivelse
Orientsnokørn (Spilornis cheela) er en mellomstor rovfugl som primært finnes i Sør- og Sørøst-Asia. Utbredelsesområdet strekker seg fra det indiske subkontinentet over Sørøst-Asia til Indonesia og Filippinene. Denne rovfuglen kjennetegnes på sine brede, avrundede vinger og korte hale, som gjør den til en dyktig svever. Voksne individer måler vanligvis mellom 55 til 75 cm i lengde og når et vingespenn på omtrent 120 til 180 cm.
Denne ørnens fjærdrakt er jevnt over mørkebrun, markert med hvite flekker. Den har en karakteristisk kam på hodet, som er mørkere i fargen, og undersiden er typisk lysere. Den har et tydelig hvitt bånd på halen og svarte og hvite striper på kanten av vingene. Et viktig kjennetegn er dens gule ansikt og bein, som er spesielt synlig under flukt. Det finnes flere underarter gjennom utbredelsesområdet, og de varierer noe i fjærdrakten.
Habitat og nisje
Orientsnokørn lever i en rekke skogsmiljøer, inkludert tette skoger, åpne skogområder og til og med plantasjer. Den kan finnes i høyder fra havnivå og opp til 3 000 meter. Denne tilpasningsevnen gjør den til en av de mest utbredte rovfuglene i sitt område.
Som navnet antyder, lever orientsnokørn hovedsakelig av slanger, inkludert både giftige og ikke-giftige arter. Dietten inkluderer også andre krypdyr, som øgler, og av og til små pattedyr og fugler. Ørnen jakter fra en utkikkspost, hvor den skanner bakken for bevegelse før den stuper ned for å fange byttet med kraftige klør. Dens skarpe syn og smidige flukt er essensielle for å fange slanger i tett vegetasjon.
Hekking
Hekkesesongen for orientsnokørn varierer over hele utbredelsesområdet, men forekommer som oftest mellom desember og mai. Disse ørnene er kjent for sine imponerende kurtiseoppvisninger, som involverer sveveflyging, luftakrobatikk og vokaliseringer. De er monogame og danner langvarige parforhold. Arten har et karakteristisk, høyfrekvent og hvinende kall, som ofte høres i hekkesesongen og fungerer som et territorielt signal.
Reiret bygges vanligvis høyt i forgreiningene på et stort tre, og blir konstruert av pinner og foret med grønne blader. Hunnen legger ett enkelt egg, som ruges i omtrent 35 til 40 dager. Begge foreldrene deler ansvaret for rugingen, selv om hunnen gjør det meste av rugingen mens hannen sørger for mat. Når ungen er klekket, forblir den i reiret i omtrent to til tre måneder før den forlater reiret. I denne perioden er begge foreldrene sterkt involvert i mating og beskyttelse av ungen.
Status
Orientsnokørn er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste på grunn av artens store utbredelsesområde og stabile populasjon. Imidlertid utgjør ødeleggelse av habitat, særlig avskoging og omdannelse av skog til jordbruksområder, pågående trusler mot visse populasjoner. Noen underarter, særlig de som kun finnes på øyer, er få i antall og sterkere truet av utryddelse. Fokus på habitatbeskyttelse og opprettholdelse av store skogområder er viktig for å sikre artens videre overlevelse.
Bilder
