Beskrivelse
Det var tidligere kun én anerkjent art av parykkperlehøne (tidligere Guttera pucherani), men nyere studier har konkludert i en oppdeling i tre forskjellige arter: rødmaskeperlehøne (Guttera pucherani), blåhodeperlehøne (G. verreauxi) og blåmaskeperlehøne (G. eduardi). De største forskjellene er morfologiske, som fargen på ansiktet og håret på hodet. Ulike lyder de lager er også en faktor du kan skille artene på. Her fokuserer jeg på blåmakseperlehønen.
Blåmaskeperlehøne når en gjennomsnittlig lengde på 50 cm og en vekt på mellom 0,7 til 1,5 kg. Den har en gråsort fjærdrakt med et tett mønster av hvite flekker. I likhet med andre parykkperlehøns er ansiktet og nakken fjærløst og den har svart krøllete hår på toppen av hodet. Den skiller seg fra de andre artene ved å ha grå ansiktshud og et stort hvitt område på baksiden av hodet som dekker øret.
Habitat og nisje
Blåmaskeperlehønen foretrekker områder som åpne skoger, savanneskoger og kystskoger. Dette er en altetende bakkelevende fugl med et variert kosthold. Den spiser frø, frukt, bær, blader, spirer, knoller og planterøtter, samt ulike insekter og edderkopper. Den er også kjent for å spise fra avføringen til store planteetere som elefant, neshorn og flodhest.
Hekking
Blåmaskeperlehøner er monogame og vil holde seg til én partner gjennom hele livet. De lever ofte i store grupper og familieenheter selv om de hekker i par. Hekkesesongen starter vanligvis etter det første utbruddet av kraftig regn i eller rundt oktober og varer frem til februar. Redet bygges på bakken og er ofte skjult under en busk eller i tett vegetasjon. 2-12 egg (oftest 4-7) blir lagt og ruges i rundt 23 dager før de klekkes. Kyllingene utvikler seg til svært unge voksne allerede etter ca. en måned.
Status
Blåmaskeperlehøne er svært vanlig innenfor sitt utbredelsesområde og finnes i mange vernede områder. I tillegg overlever den også fint nær menneskelig bebyggelse. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
Bilder
