Halsbåndparakitt

Halsbåndparakitt (Psittacula krameri) er en mellomstor papegøye med en lang hale, som måler mellom 38 til 42 cm fra nebb til halespiss. Den er opprinnelig fra deler av Afrika og det indiske subkontinentet, men det finnes flere innførte populasjoner over hele verden. Disse fuglene er hovedsakelig grønne, der hannfuglene har en svart og rosa ring rundt halsen. Hunnfugler og ungfugler mangler denne ringen, noe som gjør det mulig å skille mellom kjønn og aldersgrupper. Arten viser noe variasjon i fjærdrakten avhengig av underart og geografisk lokalitet. Et typisk kjenneteng er deres høye, skarpe kall, som skiller den fra de ofte mykere tonene hos beslektede parakitter.

Denne parakitten finnes hovedsakelig i lett skogkledde områder, urbane parker og hager, og til og med jordbruksområder, men unngår som regel svært tette skoger. Arten tilpasser seg godt til urbane miljøer, der den spiser et variert kosthold av frø, frukter, nektar og av og til insekter og larver. Halsbåndparakitter er kjent for sin evne til å utnytte forskjellige matressurser, og besøker ofte fuglematere i byer hvor de er introdusert.

Halsbåndparakitter er svært sosiale fugler som ofte danner store flokker, spesielt rundt hvilesteder, og noen ganger kan de inkludere hundrevis av individer. Disse flokkene er som oftest mest støyende ved soloppgang og solnedgang når fuglene er mest aktive. De er raske og direkte i flukt, som samlet sett kan oppleves som litt av et spetakkel der store antall samles.

Når det gjelder sosiale samhandlinger, kommuniserer disse parakittene gjennom en rekke lyder og kroppsspråk. De bruker gjerne halefjær og kroppsholdninger for å signalisere ulike følelser eller advarsler til andre medlemmer av flokken. Arten har også utviklet gode problemløsningsferdigheter, og kan lære seg å åpne fuglematere eller finne frem til nye og ukjente matkilder i urbane settinger.

Hekkesesongen varierer geografisk, men foregår gjerne fra januar til juni i deres naturlige utbredelsesområde. Disse fuglene hekker i hulrom, og velger gjerne hull i trær. I urbane områder kan de til og med bruke hulrom bygninger. Hunnfuglene legger 3 til 4 egg per kull, som de ruger på i omtrent 23 dager. Ungene forblir i reiret i rundt 6 til 7 uker, og begge foreldrene mater og tar seg av dem til de er helt selvstendige.

Halsbåndparakitten har blitt introdusert til mange regioner utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, inkludert Midtøsten, Vest-Europa, Australia, og Amerika. Disse introduksjonene skyldes hovedsakelig kjæledyr som har rømt eller bevisste utsettinger. I disse nye miljøene kan de utkonkurrerer innfødte fuglearter for hekkeplasser og matressurser. Dette kan videre føre til konflikter med menneskelige interesser, spesielt i urbane områder hvor arten kan bli ganske tallrik.

Halsbåndparakitt er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, takket være artens vide utbredelse og store populasjonsstørrelse. I områder der den har blitt introdusert, blir den noen ganger betraktet som et skadedyr på grunn av dens innvirkning på innfødte arter og jordbruk.