Hvitbrynaskefugl

Hvitbrynaskefugl (Tephrodornis pondicerianus) er en liten og kraftig sangfugl fra Sør-Asia og fastlandsområdene i Sørøst-Asia. Den har stort hode, kraftig og svakt krokete nebb og hovedsakelig askegrå til gråbrun fjærdrakt, med en bred lys øyenbrynstripe over en mørk maske gjennom øyet. Voksne blir omtrent 13–18 cm lange og veier rundt 20–22 g.

Bestanden på Sri Lanka, som tidligere ble regnet inn i denne arten, behandles nå som den egne arten dunkelaskefugl (Tephrodornis affinis) i AviList. Hvitbrynaskefuglen har derfor et mer fastlandsdominert utbredelsesområde enn i eldre kilder som slo de to sammen.

Hvitbrynaskefuglen lever i tørr og åpen skog, løvskog, kratt, jordbrukslandskap med trær, plantasjer, skogkanter og hager. Arten tåler en del habitatendringer så lenge trær og busker fortsatt gir steder for næringssøk, hekking og skjul.

Den er mer typisk for åpen tresatt vegetasjon enn for tett, lukket skog. Denne fleksibiliteten gjør at den kan leve nær bebyggelse og i jordbrukslandskap, mens omfattende rydding av trær og kratt reduserer mengden egnet habitat.

Kostholdet består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. Fuglene leter på blader, kvister, greiner og bark, gjør korte utfall etter flygende byttedyr og går av og til ned på bakken. Små frukter og bær tas også noen ganger.

Næringssøkingen er aktiv og bevegelig, og fuglene bruker flere høyder i vegetasjonen. De søker også ofte etter mat sammen med andre insektetende fugler i blandede artsflokker.

Hvitbrynaskefugler observeres vanligvis i par eller små grupper og deltar ofte i blandede næringssøkende flokker med andre insektetende fugler.

De løfter eller rykker ofte med vingene etter landing, en tydelig bevegelse som kan avsløre en ellers ganske anonymt farget fugl. Parene holder kontakt med klare plystrelyder og raske, gjentatte toner når de beveger seg gjennom trær og kratt.

I store deler av India strekker hekkingen seg omtrent fra februar til juli. Det lille skålformede reiret festes på en grein eller i en grenklype og bygges av fine plantefibre, røtter og bark, bindes sammen med spindelvev og kamufleres ofte utvendig med barkbiter eller lav. Begge kjønn deltar i reirbygging og ruging.

Kullet består av to til fire egg, vanligvis tre, og rugetiden er omtrent 14–16 dager. En publisert observasjon fra 2005 beskrev en uvanlig arbeidsdeling der bare hunnen ble sett mens hun matet ungene, selv om begge kjønn ruget; ungene fikk både insekter og bær. Fuglene kan bli tydelig territorielle rundt reiret. Alderen når ungene begynner å fly er dårligere dokumentert.

Hvitbrynaskefugl er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt over et stort område.

State of India's Birds 2025 beregner en langsiktig nasjonal nedgang på omtrent 45,73 %, med et usikkerhetsintervall fra −55,3 til −34,3 %. Det nyere årlige estimatet er +1,08 %, men intervallet fra −0,40 til +2,56 % krysser null, så det finnes ingen tydelig nyere nasjonal trend. Arten er fortsatt vidt utbredt i India, men er avhengig av landskap som beholder trær, kratt og variert åpen skogstruktur.