Rørsanger

Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) er en art av kjerrsanger som hekker over store deler av Europa og Vest-Asia, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den måler omtrent 12,5 til 14 cm i lengde, og har et vingespenn på 17 til 21 cm. Vekten ligger på mellom 10 og 15 gram. Denne arten har forholdsvis ensfargede, brune oversider og blekere undersider. De avrundede vingene og den spisse nebbet er godt tilpasset dens insektspisende kosthold.

Rørsanger blir ofte forvekslet med myrsanger (Acrocephalus palustris). Den kan imidlertid skilles fra myrsanger ved å ha mindre tydelige bleke øyebryn og en fjærdrakt med en brunere tone, i motsetning til en ofte mer grønnaktig tone hos myrsanger. Sangen er også forskjellig, der myrsanger har en mer variert sang med mye imitasjon av andre fuglearter.

Rørsangeren lever hovedsakelig i takrørskoger og andre våtmarksområder med tett vegetasjon. Disse miljøene gir god dekning og rikelig med mat. Den kan også finnes i sumpområder, langs elvebredder, og noen ganger i hager og parker nær vannkilder. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, inkludert biller, fluer, larver, og bladlus. Rørsanger er dyktig til å plukke byttedyr fra blader og takrør. Av og til vil den også spise edderkopper og små bløtdyr.

Rørsanger er en trekkfugl som reiser over store avstander mellom hekke- og overvintringsområdene. Den trekker typisk fra hekkeområdene i Europa og Vest-Asia til overvintring i Afrika sør for Sahara. Trekkreisen dekker tusenvis av kilometer og skjer to ganger i året. Fuglene drar av sted sent på sommeren til tidlig på høsten og vender tilbake sent på våren.

Tidspunktet for trekket kan variere noe avhengig av geografisk beliggenhet og miljøforhold, men det topper seg generelt i september og mai. Under trekk kan rørsanger observeres i ulike habitater, inkludert hager, jordbrukslandskap, og kystområder.

Underarten afrikarørsanger (A. s. baeticatus) i Sør- og Øst-Afrika er stasjonær hele året, og regnes av noen som en egen art.

Hekkingsesongen for rørsanger foregår fra mai til august, men er avhengig av breddegrad. Denne arten bygger reir i tette takrørskoger, ofte nær eller over vann. Reiret er en dyp kopp laget av gress, blader, og takrørstammer, foret med finere materialer for ekstra isolasjon. Et typisk kull består av 3 til 5 egg, som ruges av hunnen i omtrent 11 til 14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene. Ungene forlater reiret omtrent 10 til 12 dager etter klekking, men de forblir avhengige av foreldrene i en kort periode etterpå.

Rørsanger er kjent for å være en vanlig vert for gjøken (Cuculus canorus), en reirparasitt, som legger eggene sine i rørsangerens reir og lar rørsangeren oppdra gjøkungen.

Rørsanger er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Bestanden er stabil, og arten drar nytte av sitt store utbredelsesområde og evne til å tilpasse seg ulike våtmarkshabitater. Imidlertid kan lokale bestander påvirkes av tap av habitat på grunn av drenering av våtmarker, forurensning, og klimaendringer som påvirker trekkatferden.