Beskrivelse
Skjeggmeis (Panurus biarmicus) er en liten fargerik sangfugl med utbredelse over store deler av Eurasia, men med en noe ujevn utbredelse i Europa. I Norge finnes den kun på noen få lokaliteter, hovedsakelig på Østlandet. Den har en lang hale, som utgjør en god del av den totale lengden på rundt 16,5 cm. Begge kjønn er oransje-brune i fjærdrakten. Hannfuglen er mer fargerik med sitt gråblå hode og de umiskjennelige sorte skjeggaktige fjærene under begge øyne. Selv om skjeggmeis ofte refereres til som en meis, utfra navnet, så er ikke arten i nær slekt med andre meiser. Den har faktisk ingen nære slektninger i live i dag, og er plassert i sin egen familie. Man antar at den har en tilhørighet med sangerne og deres allierte.
Habitat og nisje
Skjeggmeis finner man nesten kun i takrør i våtmarksområder, både langs kysten og i innlandet opp mot 3000 meters høyde over havet. Kostholdet varierer med sesongene. På sommeren er små insekter, særlig bladlus, primærføde, mens på vinteren så er det frø fra takrørene som tar over som den viktigste matkilden. Skjeggmeisen er ingen trekkfugl, men vil flytte på seg dersom forholdene blir mindre gunstige for overlevelse. Særlig vil skjeggmeis flytte på seg vinterstid om det er for kaldt, eller om det ikke er nok friske frø til å opprettholde en bestand gjennom vinteren.
Hekking
Hekkesesongen varer fra slutten av mars til begynnelsen av september i Europa. Både hann- og hunnfugl bygger rede, som er en dyp kopp plassert mellom takrørene. Redet består av gresstrå fra takrørene og andre vannplanter. Mellom 4 og 8 egg legges og ruges på i 10-14 dager av begge foreldre. Etter klekking holder ungene seg i redet i 12-16 dager. De vil være avhengig av foreldrene i ytterligere to uker etter de forlater redet.
Status
Skjeggmeisen er relativt vanlig i de områdene den holder til, og den er rask til å kolonisere nye områder om forholdene er gunstige. Det er trolig at bestanden vil øke i Europa nå som det er et økt fokus på å restaurere våtmarker over store deler av kontinentet. I Norge er den en sjelden fugl, og den er fortsatt relativt ny som hekkefugl her (første hekkefunn ble gjort i 1992). Kalde og uforutsigbare vintre gjør at den fortsatt ikke har klart å etablere en stor og stabil bestand i landet. I Norge er den listet som stertk truet, mens på verdensbasis er den levedyktig ifølge IUCNs rødliste.
Bilder
