Brunsisik

Brunsisik (Acanthis flammea cabaret) er den lille og mørke vesteuropeiske underarten av gråsisik (Acanthis flammea). Typiske brunsisiker er omtrent 11,5–12,5 cm lange, har et vingespenn på rundt 20–23 cm og veier vanligvis omkring 10–12 g. De er tydelig bruntonede, med rød panne, svart hake og kraftig streket overside og flanker. Voksne hanner kan få rosarød farge over brystet og nedre del av ansiktet.

Sammenlignet med mange nordlige gråsisiker av nominatformen A. f. flammea er vingebånd og fjærkanter gjerne mer brunbeige enn rent hvite, og helhetsinntrykket mørkere. Dette er likevel tendenser og ikke sikre enkeltkjennetegn; variasjonen i gråsisikkomplekset er kontinuerlig, og enkelte individer lar seg ikke bestemme sikkert til underart bare på utseendet.

Brunsisik ble lenge behandlet som en egen art under navnet Acanthis cabaret, men regnes nå inn i gråsisik som Acanthis flammea cabaret. I dagens AviList-behandling utgjør gråsisikkomplekset én art, A. flammea, og omfatter dermed former som tidligere ble splittet som gråsisik, polarsisik og brunsisik. Det gamle artsnavnet er fortsatt et viktig synonym og forekommer ofte i eldre feltguider og faglitteratur.

Endringen gjenspeiler den uvanlige biologien i komplekset. Genetiske studier fant svært liten separasjon mellom de tidligere artene, og senere genomforskning viste at mye av den sammenkoblede variasjonen i farge, nebbform og kroppsbygning henger sammen med en stor kromosomal inversjon som holder en gruppe gener koblet slik at de gjerne arves sammen og fungerer som et supergen. Den typiske cabaret-formen er derfor fortsatt biologisk og feltmessig gjenkjennelig selv om den ikke lenger rangeres som egen art.

Brunsisik foretrekker forholdsvis åpne skog- og krattmiljøer, særlig områder med bjørk, or og ung barskog. Den bruker også lynghei, skogkanter, gjengroingsområder, hager og andre halvåpne miljøer.

I Norge er cabaret særlig knyttet til barskog i lavlandet i Sør-Norge, mens mange gråsisiker av nominatformen flammea finnes lenger nord og høyere til fjells.

Små frø dominerer kosten. Bjørk og or er særlig viktige, men også lerk og frø fra gress og andre planter tas. Fuglene er akrobatiske næringssøkere og henger ofte ytterst på tynne greiner og rakler mens de plukker frø.

Små insekter og andre virvelløse dyr blir viktigere i hekketiden og brukes som næring til ungene. Utenom hekkingen kan antallet fugler lokalt endre seg raskt når flokker flytter etter hvor frøtilgangen er best.

Brunsisik er en aktiv og smidig fugl som bruker mye av dagen på å bevege seg gjennom de ytterste greinene på trær og busker på jakt etter små frø. Som andre gråsisiker har den to utvidbare lommer i spiserøret der frø kan lagres midlertidig. Det gjør at fuglen raskt kan samle frø og fortsette å bearbeide dem senere, også etter at den har trukket inn i skjul.

Kontaktrop høres ofte både i flukt og under næringssøk og hjelper fuglene med å holde kontakt mens de beveger seg mellom spredte frøkilder. I hekketiden synger hannene og utfører flagrende sangflukter, mens mye av den synlige gruppeaktiviteten resten av året forsvinner når fuglene danner par og hekker.

Utenom hekketiden er brunsisik svært sosial og opptrer gjerne i bevegelige flokker som både søker næring og forflytter seg sammen. Flokken kan gå samlet fra produktive bjørker og or til nye frøkilder, og derfor kan lokale grupper dukke opp og forsvinne raskt når mattilgangen endrer seg.

Flokklivet påvirker også hvordan gråsisiker fordeler oppmerksomheten mellom mat, rivaler og fare. Et norsk feltforsøk publisert i 2017 fant at overvintrende gråsisiker var mer aggressive rundt mat enn sammenlignede meiser og brukte mindre tid på å speide etter rovdyr. Flokklivet kan delvis veie opp for slike perioder med redusert årvåkenhet fordi andre fugler fortsatt kan oppdage en trussel, men konkurransen om maten gjør samtidig enkeltfuglene mindre oppmerksomme.

Brunsisik er delvis trekkfugl og svært bevegelig utenfor hekketiden. Bevegelsene styres i stor grad av frøtilgangen og følger derfor ikke én fast langdistansetrekkrute. I år med gode frøavlinger kan mange bli relativt nær hekkeområdene, mens svake avlinger av bjørk, or eller lerk kan utløse betydelig større forflytninger og tydelige vinterinvasjoner.

Vesteuropeiske cabaret-bestander kan være til stede gjennom hele året, men BTO-data viser at fugler kan forlate store områder når viktige frøressurser svikter. Den samme fleksible og næringsstyrte nomadismen gjør at antallet brunsisiker også kan variere kraftig mellom år i Norge.

Hekkingen begynner vanligvis i mai og kan fortsette inn i juli. Hunnen bygger et kompakt koppformet reir i et tre eller en busk, ofte i bjørk, or eller ung barskog. Reiret bygges av fine kvister, gress og annet plantemateriale og fores rikelig med mykere materiale som hår, ull, fjær eller plantedun.

Fire til fem egg er vanlig, selv om både mindre og større kull forekommer. Hunnen står for rugingen, som varer omkring 12 døgn, mens hannen bringer mat. Begge foreldrene mater ungene, som normalt blir flygedyktige etter rundt 14 dager. Under gode forhold kan paret forsøke et nytt kull.

Brunsisik vurderes ikke lenger separat av IUCN. Rødlistekategorien følger derfor gråsisik Acanthis flammea, som er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.

I Norge fører Artsdatabanken brunsisik som underarten A. f. cabaret. Gråsisikarten som helhet er vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021. Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til 1,8–3,5 millioner individer, men dette tallet omfatter hele gråsisikarten og kan ikke brukes som eget bestandsanslag for brunsisik. Det finnes ikke et tilsvarende separat nasjonalt bestandsestimat for cabaret.

Taksonomiendringen ble implementert på den norske fuglelisten fra 2025, da brunsisik og polarsisik ble slått sammen med gråsisik. Den mørkere sørlige cabaret-formen kan fortsatt gjenkjennes og registreres som underart i felt; det er den taksonomiske rangeringen som har endret seg.