Gråsisik

Gråsisik (Acanthis flammea) er en liten fugl i finkefamilien, med en vid utbredelse over det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Den har et distinkt rødt felt på pannen og et svart hakeparti, noe som gjør den lett gjenkjennelig. Hannfuglene har typisk et rosa skjær over brystet, noe som mangler hos hunnfuglene. Fuglen måler omtrent 12 til 14 cm i lengde og veier omkring 11 til 20 gram. Utenfor hekkesesongen er gråsisik svært sosiale og danner ofte store flokker, som også kan inkludere andre finkearter.

Gråsisik forveksles ofte med brunsisik (Acanthis cabaret) og polarsisik (Acanthis hornemanni). Polarsisik er normalt en god del blekere, har et noe mindre nebb og hekker lenger nord, mens brunsisik ligner også en del på gråsisik, men er litt mindre, mer brun i fjærdrakten og hannfuglen har ofte et mer definert rødt felt på pannen og brystet. Noen autoriteter anser alle tre arter som underarter av gråsisik.

Gråsisik trives i subarktiske og boreale skoger, men befinner seg ofte i mer åpne og buskete områder under trekk. De er spesielt tilpasset kaldt klima, og har mulighetene til å lagre frø i strupeposen for å overleve harde vintre. Kostholdet består hovedsakelig av frø fra bjørk, or, og vier, men i hekkesesongen kan de også spise insekter. De henger ofte akrobatisk fra greiner for å nå frø. Gråsisik er også kjent for å lage tunneler i snøen for å holde varmen under ekstrem kulde, en unik tilpasning til deres barske miljøer.

Gråsisik er kjent for sine uregelmessige trekkmønstre, og påvirkes gjerne av tilgjengeligheten på mat i deres naturlige habitat. De hekker i de nordligste delene av Nord-Amerika og Eurasia og overvintrer lenger sør i mer tempererte områder. Trekket skjer i store flokker, og noen ganger kan de invadere mer sørlige områder når det er lite mat tilgjengelig i deres vanlige overvintringsområder.