Beskrivelse
Afrikagapenebb (Anastomus lamelligerus) er en distinkt storkeart som holder til i store deler av det subsahariske Afrika og Madagaskar. Den kjennetegnes ved sitt unike nebb, som har et gap når det er lukket. Dette er en tilpasning for å spise bløtdyr, spesielt snegler. Denne storken kan ikke forveksles med noen andre arter. Dette er en relativt stor fugl, med en gjennomsnittlig høyde på 80-94 cm og et vingespenn på 150-165 cm. Fjærdrakten er som regel mørk over hele kroppen. Nebbet er lyst brunt til lyst grått, og blir ofte mørkere mot enden. Beina er lange og gråaktige.
Det finnes to arter av gapenebbstorker, der den andre er asiagapenebb (Anastomus oscitans). Den afrikanske arten har en hel-mørk fjærdrakt og er litt større i størrelse, mens den asiatiske arten er hovedsakelig hvit til lys grå i drakten. Da de to artene lever på separate kontinenter, blir de aldri forvekslet i naturen.
Habitat og nisje
Afrikagapenebb finner man som regel i våtmarker, inkludert grunne innsjøer, myrer og flomområder. Den er avhengig av områder som er rike på vannkilder, da dette er essensielt for dens bløtdyrbaserte kosthold. Denne storken livnærer seg hovedsakelig på akvatiske snegler og muslinger, som den trekker effektivt ut av skjellene ved å bruke sitt unikt tilpassede nebb. Gapet i nebbet brukes til å gripe og manipulere de harde skallene til byttet.
Hekking
Hekkesesongen varierer etter region, men skjer vanligvis under eller rett etter regntiden, for å sammenfalle med overfloden av snegler. Afrikagapenebb er koloniale hekkere, som ofte danner store hekkekolonier. De bygger store plattformlignende reir i trær nær vannkilder. Hunnen legger vanligvis 2-4 egg, som blir ruget av begge foreldrene over en periode på omtrent 25-30 dager. Ungene er altriciale (født i en relativt lite utviklet tilstand) og er avhengige av foreldrene for mat og beskyttelse. De forlater redet omtrent 50-55 dager etter klekking.
Status
Afrikagapenebb har en bred utbredelse over hele det subsahariske Afrika, noe som hjelper med å redusere risiko fra tap av habitat og andre potensielle trusler. Imidlertid, som mange vannavhengige arter, forblir den sårbar for endringer i våtmarkøkosystemer, enten på grunn av menneskelig aktivitet eller klimaendringer. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
