Jordsvin

Jordsvin (Orycteropus afer) er et unikt og hemmelighetsfullt nattaktivt pattedyr som hører hjemme i store deler av Afrika sør for Sahara. Dette dyret er kjent for sitt særegne utseende. Det har en lang snute, robuste klør for graving, og en kroppslengde på 105 til 130 cm. Halen tilføyer ytterligere 60 til 70 cm. Vekten varierer mellom 60 og 80 kg. Jordsvin har en tykkhudet kropp med sparsom pels, og en griseaktig snute som brukes til å lukte seg fram til maur og termitter. Jordsvinet har ingen nære nålevende slektninger. De nærmeste nålevende slektningene inkluderer elefanter, manater og dugonger, som er en del av den samme overordenen; Afrotheria.

Jordsvin lever i en rekke miljøer, fra savanner og gressletter til skogområder. De er avhengige av områder med jordtyper som gjør det mulig å grave huler og ganger. De er dyktige gravere, noe som gjør at de kan skape omfattende gangsystemer. Disse gangene er essensielle for deres termoregulering, ly og beskyttelse mot rovdyr. Forlatter huler og ganger konstruert av jordsvin blir ofte overtatt av andre dyr, som vortesvin, hyener og hulepiggsvin. Valget av leveområde påvirkes også av tilgjengeligheten på deres primære matkilde, maur og termitter.

Jordsvin er hovedsakelig insektetere og spesialiserer seg på å spise maur og termitter. De bruker sin skarpe luktesans til å lokalisere disse insektene og graver dem ut med sine kraftige klør. Jordsvinets lange, klebrige tunge kan nå opp til 30 cm når den samler inn og konsumerer insekter, og de kan konsumere opp til 50 000 på en natt. Det hender at de går løs på termittuer, som de bryter åpne med sine sterke lemmer og klør. Deres nattaktive og ensomme natur hjelper dem med å unngå rovdyr og konkurranse om mat. Deres store ører gir utmerket hørsel, og gjør dem effektive til å unngå trusler. Dette gjør dem svært vanskelige å få øye på, og observasjoner av jordsvin er svært sjeldne (selv om de er relativt godt utbredt på det afrikanske kontinent).

Jordsvin lever ensomme liv og kommer kun sammen med andre individer for paring. Paringssesongen er ikke strengt definert, men fødsler skjer ofte i de månedene mot slutten av regntiden. Drektigheten varer omtrent syv måneder, og resulterer i fødselen av en enkelt kalv. Kalven blir hos moren i et utgravd hulrom i noen måneder før den begynner å lete etter mat sammen med henne. Den når kjønnsmodenhet etter rundt to år. Jordsvin har vært kjent for å leve opp til 23 år i fangenskap.

Jordsvinet har en vid utbredelse og en stor populasjon. Imidlertid står de overfor trusler som habitatødeleggelse og jakt i noen områder. Deres hemmelighetsfulle natur gjør nøyaktige populasjonsvurderinger utfordrende. Arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.