Sambar

Sambar eller sambarhjort (Rusa unicolor), er en stor hjort som hører hjemme på det indiske subkontinentet, i Sør-Kina og i Sørøst-Asia. Den finnes også på Taiwan og den malaysiske halvøy. Voksne sambarhjorter kan nå en høyde på 102-160 cm ved skulderen. Hannene veier mellom 225-320 kg, og hunnene veier noe mindre med 150-230 kg. Sambar har en mørkebrun til gråbrun pels, som er grov og bustete. Hannene har en manke på halsen og imponerende gevir som kan måle opp til 110 cm. Gevirene felles årlig, og nye gevirer vokser vanligvis ut i løpet av monsunperioden. Sambar har en solid kroppsbygning, lange ben og generelt større størrelse sammenlignet med nært beslektede arter som rusahjort (Rusa timorensis) og filippinerhjort (Rusa marianna).

Sambarhjorten er svært tilpasningsdyktig og okkuperer en rekke habitater, inkludert tropiske regnskoger, blandingsskoger, savanner og til og med fjellområder. Kostholdet er variert og består av blader, gress, frukt og unge skudd. Arten er også kjent for å spise urter og akvatisk vegetasjon. Sambar har en særegen atferd der de ofte står på bakbeina for å nå høye greiner, noe som ikke er vanlig å se hos andre hjortearter. Denne atferden gir dem tilgang til mat som ellers er utenfor rekkevidde for andre arter.

Sambarhjorter er generelt enslige dyr, selv om de kan danne små grupper, spesielt hunner med avkom. Hannene lever hovedsakelig alene, bortsett fra i brunsttiden når de søker etter hunner for paring. Sambar er mest aktive tidlig om morgenen og sent på kvelden. De er utmerkede svømmere og bruker ofte vann for å unnslippe rovdyr eller for å avkjøle seg. Når de oppdager potensielle trusler, produserer de en høy, repetitiv tutelyd for å varsle andre hjorter om fare. Denne vokaliseringen skiller dem fra andre hjortearter.

Paringen påvirkes av geografisk beliggenhet, men når gjerne en topp i løpet av de kjøligere månedene. Under brunsttiden blir hannene svært territorielle og engasjerer seg i atferd for å vise dominans. Dette kan inkludere gevirkamp. Drektighetsperioden for sambar er omtrent 8 måneder, og det fødes vanligvis en enkelt kalv. Nyfødte kalver er flekkete ved fødselen, men flekkene forsvinner etter hvert som de modnes. Kalvene blir hos moren i flere måneder og avvennes fra melk ved 6 måneders alder. Sambarhunner viser sterke morsinstinkter og beskytter aggressivt sine unge mot potensielle trusler. Levetiden for sambarhjort i vill tilstand varierer fra 12 til 16 år, selv om individer i fangenskap kan leve lenger.

Sambar har blitt introdusert til forskjellige regioner utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde, inkludert Australia, New Zealand og USA, hovedsakelig for jakt og sport. I disse nye miljøene har de tilpasset seg godt, men har også skapt betydelige økologiske utfordringer. I Australia, for eksempel, har sambar blitt tallrike i skogsområder, noe som har ført til overbeiting og konkurranse med lokale planteetere. Deres introduksjon har endret plantesamfunnene og påvirker veksten av lokale plantearter. I USA, spesielt i Florida, har introduserte populasjoner påvirket lokale økosystemer og landbruksområder, noe som ofte har ført til utfordringer for naturforvaltningen i området.

Sambar er for tiden klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste på grunn av tap av habitat, jakt og krypskyting. I mange deler av utbredelsesområdet er det populasjoner i nedgang, hovedsakelig drevet av avskoging og menneskelig inntrening på habitater. Bevaringstiltak er på plass i flere land for å beskytte habitater og regulere jakt. Overlevelsen til sambarhjort er sterkt avhengig av effektiv forvaltning og beskyttelse av naturlige habitater og videreføring av tiltak mot krypskyting.