Tiger

Tiger (Panthera tigris) er et stort kattedyr som hører hjemme i Sør-Asia, Sørøst-Asia (inkludert øyen Sumatra), samt østlige deler av Kina og Russland (muligens også Nord-Korea). Tigeren er den største av alle kattedyr, men størrelsen varierer mellom ulike bestander og underarter. Sibirtigre i fangenskap er kjent for å være de aller største tigrene, der hanner kan veie mer enn 300 kg. Typisk størrelse for en hanntiger varierer fra 180 kg til 300 kg. Hunner er mindre og veier normalt mellom 100-150 kg. En stor hanntiger kan måle oppimot 330 cm i lengde fra hodet til halen. I naturen er det bengaltigeren i India som er kjent for å være den største. De lever i områder med flere byttedyr enn de ville sibirtigerne i østlige Russland, og tilgjengeligheten av mat påvirker hvor store de blir. Sumatratigeren er den minste tigeren, der hannene vanligvis veier rundt 120 kg.

Tiger er en iøynefallende og vakker stor katt. Den har en oransje pels med svarte striper og hvite markeringer på ben, undersiden og ansiktet. Sumatratigeren har ofte en mørkere oransje pels og flere striper enn fastlandstigerne. En sjelden genetisk mutasjon forårsaker at noen tigre blir helt hvite med svarte striper, en tilstand som er annerledes enn albinisme. Dette er ekstremt sjeldent i naturen, og alle hvite tigre i fangenskap stammer sannsynligvis fra en og samme hvite tiger. Denne hvite tigeren, som fikk navnet Mohan, ble fanget i det som nå er kjent som Bandhavgarh nasjonalpark i sentrale India i 1951. Ingen hvite tigre har blitt sett i naturen på 50 år.

Tiger finner man gjerne i skogkledde habitater, som regnskoger, tørre løvfellende skoger, tempererte skoger og boreale barskoger. Man kan også finne tiger i mer åpne habitater, som gressletter og savanner, så lenge gresset er så høyt at den kan skjule seg i det. Sibirtigre, som hovedsakelig finnes i de boreale skogene i østlige deler av Kina og Russland, har tykkere pels enn andre tigre for å takle kalde og snørike vintre. Tigre er også en av de få kattedyrene som liker å tilbringe tid i vann. De er gode svømmere og slapper ofte av i vann for å kjøle seg ned på varme dager.

Tigeren er en toppredator og befinner seg helt øverst i næringskjeden i ethvert økosystem den hører hjemme i. Selv om krokodiller, elefanter, bjørner og flokker av dhole (asiatisk villhund) kan utgjøre en trussel for tigre, er deres eneste virkelige fiende mennesket. I områder der tigrene ikke føler seg truet av mennesker, for eksempel i nasjonalparker der de er vant til turisme, ser man ofte tigre som går langs veier og stier til alle døgnets tider som om de eier stedet. Selv om tigre, som de fleste katter, er mer aktive om natten enn om dagen, spesielt når de jakter, beveger tigrene seg ofte i løpet av dagen for å søke ny skygge ettersom solen beveger på seg, og for å finne vannhull å kjøle seg ned i.

Tigre er som oftest bakholdsjegere, noe som betyr at de må komme ganske nær byttet sitt før de angriper. Dette er en av hovedgrunnene til at tigre foretrekker skogshabitater, da skoger gir tilstrekkelig dekning for bakholdsangrep. En tiger er avhengig av sniking og kamuflasje mens den forsøker å komme så seg så nær byttet som mulig. Vanligvis sniker tigre seg innpå byttet i tett vegetasjon, men de kan også snike seg nærmere ved å svømme i vann. Selv om det ikke er like vanlig, kan tigre også forfølge og løpe etter byttedyr. Med hastigheter oppimot 65 km/t er tigeren definitivt et raskt dyr, men den kan ha problemer med å fange byttedyr som ofte er raskere og/eller mer smidige. De fleste slike forfølgelser skjer hvis byttet allerede er svekket eller skadet.

Som flere andre kattedyr, er tigre opportunistiske og vil prøve å fange alt som beveger seg og kan spises. Imidlertid er de ikke veldig vellykkede jegere, da bare 10-20% av alle angrep på byttedyr lykkes. Kostholdet deres består hovedsakelig av ulike hjortearter og andre klovdyr, som antiloper og villsvin, men siden de er opportunistiske, spiser de også smågnagere, aper, fugler, amfibier og til og med fisk hvis muligheten byr seg. Ettersom tigre er store og sterke toppredatorer, jakter de til og med på og spiser andre store rovdyr, som krokodille, leopard og leppebjørn. De er også kjent for å spise åtsler og stjeler gjerne byttet fra andre rovdyr om muligheten byr seg.

Mellomstore klovdyr, som aksishjort og villsvin, er typiske byttedyr for tigre i India, men de foretrekker gjerne større byttedyr, som sambar (den største hjorten i Sør-Asia). Store byttedyr som sambar (som veier opptil 300 kg) vil holde en tiger mett i 4-6 dager, mens en aksishjort (80 kg) bare varer i en dag eller to. Det er kjent at tigre på egenhånd kan jakte og drepe en voksen gaur, den største viltlevende oksearten i verden, med en vekt på opptil 1500 kg for de største oksene. Til sammenligning kan en bøffelokse i Afrika veie opptil 900 kg, og det tar vanligvis en hel løveflokk for å drepe slike. Det er dog ikke vanlig at tigre jakter på gaur.

Bortsett fra tiden hunntigre har unger og under paringsperioder, er tigre enslige dyr. Hanntigre har store territorier, som ofte omfatter territoriene til flere hunntigre. Størrelsen på en tigers territorium avhenger av tilgjengeligheten av byttedyr. I områder rike på passende byttedyr, som flere av nasjonalparkene i sentrale India, kan størrelsen på et territorium være så lite som 30 km² for hanner og 10 km² for hunner. I områder mer sparsommelige på byttedyr, som barskogene i Russland, kan territorier være rundt 1000 km² for hanner og 400 km² for hunner. Tigre patruljerer territoriene sine og bruker duftmarkeringer, kloremerker og brøl for å markere tilstedeværelsen sin og kommunisere med andre tigre. Hunner bruker også duftmarkering for å kommunisere til hanntigre at de er i brunst og klare for å pare seg.

Hunntigre blir seksuelt modne når de når en aldrer på 3 år, mens hanntigre blir seksuelt modne etter rundt 4 år. Når en hunntiger er i brunst, vil en hanntiger, vanligvis hannen hun deler territorium med, finne henne og pare seg med henne regelmessig i løpet av en periode på noen dager. Selve paringsakten varer sjeldent mer enn et par minutter. Så lenge hunnen ikke har unger, kan hun pare seg når som helst på året. I områder med kalde og/eller snørike vintre parer tigre seg vanligvis midt på vinteren for å sikre at ungene blir født om våren. Hvis en hanntiger kommer over en hunntiger med unger som ikke er hans, vil han forsøke å drepe ungene for å få moren i brunst.

Drektighetsperioden for en hunntiger er på omtrent 103 dager. Hun føder vanligvis 2-4 unger, ofte i høyt vegetasjonsdekke. Ungene blir født blinde og veier 1-2 kg. De åpner øynene sine etter 10-14 dager. De drikker melk til de er 5-6 måneder gamle, men begynner å spise kjøtt allerede etter 6-8 uker. Ungene blir hos moren til de er 18 måneder til 2 år gamle og er i stand til å jakte sin egen mat. Hannunger forlater ofte moren først. Det er vanlig at nylig selvstendige unger blir innenfor morens territorium en kort periode frem til enten mor eller far jager dem bort for å finne sitt eget territorium.

I videoen nedenfor kan du se to hunntigerunger som leker med hverandre rundt et vannhull. De er omtrent 8 måneder gamle. Det er viktig for tigerunger å leke på denne måten, da det fungerer som verdifull trening på sniking og jaktteknikker de vil få bruk for når de jakter byttedyr som voksne. Moren til disse ungene hvilte i tett vegetasjon ute av syne, men ikke langt unna.

Tidligere var det flere anerkjente underarter av tiger. Ny og moderne genetisk forskning har avdekket at mange av disse underartene ikke er forskjellige nok til å anses som separate. Nå er det bare to anerkjente underarter av tiger: Fastlandstiger (Panthera tigris tigris) og øytiger (Panthera tigris sondaica). Noen hevder at de genetiske forskjellene mellom fastlandstiger og øytiger er store nok til å rettferdiggjøre artsstaus, men dette anerkjennes ikke av de fleste autoriteter.

Fastlandstigeren omfatter disse tidligere anerkjente underartene: Bengaltiger, indokinatiger, malaysiatiger, sørkinatiger og sibirtiger (også kjent som amurtiger). Selv om alle disse tigerpopulasjonene nå anses som samme underart, er sibirtigeren genetisk noe forskjellig fra de andre fastlandstigerne, men ikke nok til å rettferdiggjøre underartsstatus. Sibirtiger, sammen med den utdødde kaspitigeren, danner derfor en egen separat gruppe av fastlandstiger.

Øytigeren omfatter tre tidligere anerkjente underarter som en gang holdt til på flere øyer i Indonesia. Disse er sumatratiger, javatiger og balitiger. Javatiger og balitiger er utdødd. Sumatratigeren finner man kun på øya Sumatra og er de eneste overlevende medlemmene av øytigeren. Det er trolig færre enn 400 individer igjen i naturen, og den er ansett som kritisk truet.

Antallet ville tigre i naturen er usikkert, men med nøye overvåkning og bruk av kamerafeller i noen av de viktigste tigernasjonene, som India, Nepal, Bhutan, Bangladesh og Indonesia, er det anslått at det nå er 2600-3900 voksne tigere igjen. I India, Nepal, Kina og Russland, hvor bevaringstiltakene har økt i nyere tid, er tigertallene enten stabile eller økende. Trolig fortsetter tigertallene å synke i andre land. På grunn av det lave antallet tigre totalt, en kontinuerlig nedgang i egnet habitat og vedvarende ulovlig jakt i mange områder, er tigeren oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste.

Da tigeren er en opportunistisk jeger vil den ofte jakte og drepe hva som helst når muligheten byr seg. I en verden dominert av menneskelig tilstedeværelse, fører dette ofte til konflikt mellom tigre og mennesker. I mange områder i tigerens utbredelsesområde har tigre svært begrenset plass til å vandre utenfor beskyttede naturområder, og når unge tigre tvinges til å søke nye territorier, havner mange av disse i områder bebodd av mennesker. Det er ganske vanlig at tigre jakter og dreper husdyr i slike situasjoner. Angrep på mennesker forekommer også jevnlig, spesielt i deler av India der den voksende befolkningen kommer tett på tigerreservatene og nasjonalparkene. Tigre kan også bli menneskeetere, og noen få berømte tigre fra kolonitiden drepte og spiste flere hundre mennesker hver. I dag finnes det ikke lenger menneskeetende tigere av dette kaliberet, men problemet med tigre som dreper og spiser mennesker vedvarer fortsatt.

Det er viktig å merke seg at de fleste tigre er redde for mennesker og vil løpe vekk eller gjemme seg hvis mennesker kommer for nærme, spesielt på dagtid. De oppfatter oss som en trussel, og med god grunn. I kolonitiden, i løpet av de 50 årene fra 1875 til 1925, ble rundt 80 000 tigre drept for belønninger og for sport. Drepingen av tigre fortsatte helt inn på 1950- og 60-tallet før det ble innsett at tigrene var på vei til å forsvinne helt, og de til slutt ble beskyttet i noen land. India startet Project Tiger i 1973 for å øke antallet tigre etter at man fant ut at det trolig var færre enn 2000 tigre igjen i landet. Mange av dagens tigerreservater og nasjonalparker i India ble opprettet som en del av dette initiativet. Kina fortsatte å drepe sine egne tigre helt inn på 1970-tallet, før de også beskyttet tigrene offisielt i 1988. Kanskje for sent, da det knapt var noen igjen og sørkinatigeren nå antas å være utryddet i det fri.

Selv om tigre nå er beskyttet over hele deres gjenværende utbredelsesområde, og har vært det i mange år, har den største trusselen mot tigre fortsatt vært jakt fra mennesker. Ulovlig jakt og krypskyting for verdifull tigerpels, for tigerdeler brukt i tradisjonell asiatisk medisin, og for å beskytte mennesker og husdyr mot tigre, fortsetter den dag i dag. I land som India, Nepal, Kina og Russland har det vært en stor økning i innsatsen mot krypskyting, noe som har ført til at antallet tigre har stabilisert seg eller økt i disse landene. I mindre stabile politiske omgivelser, spesielt i Sørøst-Asia, har slike tiltak ikke vært like vellykkede, og noen av landene i denne regionen står i fare for å miste de få tigrene de har igjen.

Ulovlig jakt er ikke den eneste trusselen mot tigre, da ødeleggelse av habitat også utgjør en stor trussel. Naturlige skoger blir hogd og ryddet for jordbruk, kommersiell tømmerhogst, menneskelige bosetninger og infrastruktur. Dette er spesielt utbredt i Sørøst-Asia. Dette fjerner avgjørende leveområder som tigre er avhengige av for å overleve og vil gjøre det enda vanskeligere for tigre å gjenopprette sunne bestander på sikt. Et annet problem som følger med tapet av habitat, er også tapet av byttedyr. Byttedyr forsvinner når de blir jaktet av mennesker for mat eller blir fortrengt av husdyr. Tigre trenger en tilstrekkelig mengde byttedyr for å overleve, og uten det kan en tigerbestand hverken opprettholdes eller etableres i et område.

Det kan se dystert ut for tigre i Sørøst-Asia, men det ser lysere ut i andre deler av tigerens utbredelsesområde, som nevnt tidligere. Etter å ha besøkt India, har jeg selv sett hva som nå blir gjort i landet for å øke tigertallene. Ulovlig krypskyting har blitt kraftig redusert, og nye tigerreservater opprettes jevnlig. Det er ikke mye villmark igjen i landet som ikke allerede er under en form for beskyttelse. Derfor gjøres nå jordbruksland om til vill natur og hele landsbyer blir flyttet for å gi mer plass til tigre. Landsbyene som flyttes blir ofte tildelt nytt passende land å overleve på, samt en rettferdig andel arbeid og inntekt knyttet til den økte turismen som kommer på grunn av tigrene. Folk blir da mer positive til tilstedeværelsen av tiger, og mer forståelsesfulle hvis en tiger skulle drepe husdyr eller mennesker.

Selv om det var så mange som 100 000 tigre i India før den britiske koloniseringen, gjør det store antallet mennesker og mangel på tilgjengelig land det umulig for landet å igjen nå et slikt antall. Mange av de eldre tigerreservatene har allerede nådd bæreevnen, og det er ennå ikke nok villmarksområder til å flytte på alt overskuddet av tigre som har oppstått her. Man antar at gjennom restaurering av villmark og etablering av flere tigerreservater, ligger bæreevnen for tigre i India nå et sted mellom 10 000 og 15 000 dyr. Et tall langt under det det en gang var. Imidlertid er det fortsatt langt igjen før selv de tallene blir nådd.

Sibirtigeren ser også ut til å være midt i en suksesshistorie, da tallene øker både i Kina og Russland. Det er ikke mangel på plass i de boreale skogene i denne økoregionen. Likevel er en måte å sikre fremtiden til sibirtigre på å flytte dyr og gjenopprette populasjoner andre steder innenfor deres historiske utbredelsesområde. Et prosjekt prøver å etablere en tigerbestand i Kasakhstan. Det pågår nå en innsats for å gjenopprette et stort villmarksområde i landet, samt å etablere en sunn byttedyrbestand, før man reintroduserer tigre tilbake til Sentral-Asia hvor de ble utryddet for 70 år siden. Det var den nå utdødde kaspitigeren som tidligere holdt til i Kasakhstan. Sibirtiger og kaspitiger betraktes nå som to populasjoner av samme gruppe tigre, og det antas derfor at sibirtigre vil trives bra i området. Det planlegges for at de første tigrene blir introdusert i 2025.