Autentisk gammelt DNA hentet ut fra en rundt 50 000 år gammel fjellrørbukktann

Autentisk gammelt DNA ble hentet ut fra en jeksel av fjellrørbukk (Redunca fulvorufula) fra Boomplaas Cave i Sør-Afrika som ut fra jordlaget er anslått til å være minst rundt 50 000 år gammel. Tannen var den eldste DNA-bærende prøven i en omfattende studie av biomolekylær bevaring i sørafrikanske klovdyrfossiler.
DNA eldre enn holocen var sjeldent, men ikke fraværende
Forskerne undersøkte 144 fossile prøver for DNA. Sekstifem ga nok endogent DNA til genetisk artsbestemmelse. Endogent DNA betyr DNA som faktisk stammer fra fossildyret selv, i motsetning til DNA fra mikroorganismer, mennesker eller annen forurensning. Av disse 65 prøvene var 61 fra holocen, altså yngre enn 11 700 år. Bare fire tenner fra sen pleistocen, mellom omtrent 12 000 og 50 000 år gamle, hadde bevart autentisk gammelt DNA.
Den eldste fjellrørbukktannen inneholdt bare rundt 0,2 % endogent DNA. Sekvensene var korte og hadde det karakteristiske skademønsteret som forventes av virkelig gammelt DNA. Prøven inneholdt også menneskelig DNA-forurensning, men sekvenser som stammet fra mennesker ble fjernet bioinformatisk før fossil-DNA-et ble tolket.
Genetikken korrigerte den opprinnelige artsbestemmelsen
Den delvise jekselen var tidligere bestemt morfologisk som storrørbukk (Redunca arundinum). Genetiske data identifiserte den i stedet som fjellrørbukk. Gammelt DNA kan dermed brukes til mer enn å rekonstruere arvemateriale: selv små mengder autentisk DNA kan korrigere eller presisere artsbestemmelser når fossiler fra nært beslektede arter er vanskelige å skille på formen alene.
Alderen på tannen ble anslått fra det arkeologiske laget ved Boomplaas og ikke målt direkte med radiokarbondatering, så forfatterne behandler anslaget på rundt 50 000 år med forsiktighet. Den bredere konklusjonen er sikrere: autentisk DNA kan bevares i sørafrikanske dyrefossiler i titusenvis av år, selv om vellykket DNA-utvinning blir langt sjeldnere før holocen.
Metoden for å lage DNA-biblioteker hadde også stor betydning. Enkelttrådede biblioteker hentet ut opptil 6,7 ganger mer endogent DNA enn dobbelttrådede og bevarte større sekvensmangfold. Gammelt DNA er ofte brutt ned i svært korte fragmenter, og enkelttrådmetoden er bedre til å fange slike korte, skadede molekyler. Resultatet forbedrer derfor mulighetene for paleogenetiske studier av fossilsamlinger fra varme områder, der brukbart DNA kan finnes i svært små mengder.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



