Hopp til innhold

Ærfuglhunner i kolonien med høyt predasjonspress hadde høyere grunnnivåer av kortikosteron og T3

Female common eider incubating on a nest
Forskning · Fysiologi

Rugende ærfuglhunner (Somateria mollissima) hadde ulike hormonprofiler i to hekkekolonier omkring 40 km fra hverandre sørvest i Finland. Ved Tvärminne, der menneskelig ferdsel er begrenset og predasjonspresset fra havørn er høyt, hadde hunnene høyere grunnnivå av kortikosteron og høyere T3. Ved turistpåvirkede Bengtskär, der mennesker aktivt holder rovdyr unna og havørnaktiviteten er langt lavere, hadde hunnene høyere prolaktin.

Studien omfattet 104 hunner i 2023: 82 ved Tvärminne og 22 ved Bengtskär. Forskerne målte flere hormoner fordi ett enkelt hormon ikke kan brukes som et fullstendig mål på «stress» eller reproduktiv investering.

Tre hormonsystemer målte ulike deler av responsen

Kortikosteron er fuglenes viktigste glukokortikoide stresshormon. Grunnnivået bidrar blant annet til normal mobilisering av energi, mens økningen etter fangst gjenspeiler den akutte stressresponsen. T3 og T4 er skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet; T3 er den mer biologisk aktive formen og er ofte knyttet til stoffskiftehastighet og energibruk. Prolaktin er nært knyttet til ruging og foreldreatferd.

Grunnnivå og stressutløst kortikosteron og grunnnivå av prolaktin var tilgjengelig for de fleste hunnene. T3 og T4 ble bare målt hos 31 fugler — ni fra Tvärminne og alle 22 fra Bengtskär — slik at resultatene for skjoldbruskkjertelhormonene bygger på et langt mindre og skjevt fordelt utvalg.

Grunnnivå av kortikosteron og T3 var høyere ved større predasjonspress

Hunnene ved Tvärminne hadde høyere grunnnivå av kortikosteron og T3 enn hunnene ved Bengtskär. Forfatterne tolker høyere T3 som forenlig med større energibruk under rugingen når predasjonspresset er høyt. T4 skilte seg ikke tydelig mellom koloniene.

Det høyere grunnnivået av kortikosteron ved Tvärminne gikk i motsatt retning av forskernes opprinnelige forventning. De hadde ventet at større reproduktiv investering ved Bengtskär, der risikoen var lavere, skulle gi høyere grunnnivå. Resultatet tyder i stedet på at grunnnivå av kortikosteron delvis kan gjenspeile energikostnadene ved å håndtere et mer risikofylt hekkemiljø. Forfatterne advarer derfor mot å bruke grunn-CORT alene som et enkelt mål på foreldreinnsats.

Prolaktin var høyere der havørnpresset var lavere

Grunnnivået av prolaktin var høyere ved Bengtskär. Fordi prolaktin støtter ruging og yngelomsorg, er mønsteret forenlig med større reproduktiv investering når den opplevde predasjonsrisikoen er lavere.

Den akutte kortikosteronresponsen etter fangst skilte seg derimot ikke mellom koloniene. Hunnene på den turistpåvirkede øya beholdt altså en fysiologisk respons på en umiddelbar stressfaktor selv om havørnaktiviteten var langt lavere. Studien fant heller ingen tydelig sammenheng mellom kroppsmasse og hormonnivåene.

Hormonene oppførte seg ikke som ett felles «stressignal»

Ved Tvärminne økte T3 og grunnnivået av kortikosteron sammen, mens denne sammenhengen manglet ved Bengtskär. Prolaktin hadde derimot ingen tydelig sammenheng med kortikosteronmålene. En positiv sammenheng mellom T3 og stressutløst kortikosteron ved Tvärminne var mindre robust fordi den forsvant når forskerne i stedet analyserte selve økningen fra grunnnivået.

Forskjellene viser hvorfor hormonsystemene ikke bør slås sammen til ett enkelt stressmål: stoffskifte, akutt trusselrespons og foreldreinnsats kan endre seg uavhengig av hverandre.

Mennesker kan fungere som rovdyrskjold, men sammenligningen var observasjonell

Forfatterne beskriver resultatene som delvis forenlige med en menneskelig «skremmeeffekt»: mye menneskelig aktivitet kan holde menneskesky rovdyr unna og dermed redusere risikoen hekkende ærfugl opplever. Bengtskär kombinerer omfattende turisme og aktiv rovdyrskremming med lav havørnaktivitet, mens Tvärminne kombinerer lite menneskelig forstyrrelse med høyt predasjonspress fra havørn.

Koloniene skilte seg samtidig også i habitatstruktur og reirtetthet, og forskerne manipulerte ikke mennesker eller havørn eksperimentelt. Studien kan derfor ikke tilskrive alle hormonforskjellene skremmeeffekten alene. Langtidsmålinger av de samme hunnene og eksperimentelle studier vil være nødvendig for å skille reversible fysiologiske responser fra forskjeller i hvilke fysiologiske typer som hekker i de to koloniene.

Kilder og bildekreditering

  1. Same species, different risks: predation shapes hormonal profiles in a breeding sea duck, the common eiderPrimary open-access research article published 24 June 2026. Incubating female common eiders were compared at two colonies about 40 km apart in southwestern Finland: Tvärminne, with low human disturbance and high predation risk, and Bengtskär, with intense tourism and low predation risk. Females at Tvärminne had higher baseline corticosterone and T3; Bengtskär females had higher baseline prolactin. Stress-induced corticosterone and T4 did not differ significantly. The authors describe the results as partially consistent with a human scarecrow effect and call for longitudinal and experimental work to separate plasticity from selection.

Bilde: Hovedbildet viser ærfugl. Foto: Kristine Sowl. Kilde: Wikimedia Commons. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.