Hopp til innhold

Ærfuglfjær ga ikke et pålitelig mål på nivåene i leveren

Forskning: Økologi, Annen forskning

Fjær er enkle å samle inn fra levende fugler, mens måling av grunnstoffer i leveren krever en prøve fra innsiden av kroppen. Men gir fjærene et pålitelig bilde av hva fuglen har i seg? En studie av overvintrende ærfugl (Somateria mollissima) ved den tyske Østersjøkysten tyder på at svaret avhenger av hvilket grunnstoff man undersøker: konsentrasjonene i fjær og lever fulgte som regel ikke hverandre.

Forskerne sammenlignet fjær- og leverprøver fra de samme 22 ærfuglene. Fuglene var tatt som bifangst i Schleswig-Holstein mellom 2023 og 2025. Ærfugl lever av blåskjell og andre bunndyr, og inngår dermed i den marine næringskjeden langs kysten. For 13 av de 14 grunnstoffene som kunne sammenlignes, var konsentrasjonene signifikant forskjellige mellom de to vevene. Sjeldne jordartsmetaller er en gruppe metaller som brukes i moderne teknologi, men de er fortsatt lite undersøkt hos marint dyreliv. Lantan, cerium og neodym var signifikant mer konsentrert i fjær enn i lever. Konsentrasjonene av disse tre grunnstoffene i fjærene dannet også et tydelig mønster og hadde en tendens til å øke sammen.

Kobber skilte seg ut. Etter at forskerne tok hensyn til at de undersøkte flere grunnstoffer, var kobber det eneste som viste en signifikant sammenheng mellom konsentrasjonen i fjær og i lever. En måling i fjær ga altså vanligvis ikke noe mål på hvor mye av grunnstoffene som fantes i leveren.

De to vevene kan registrere ulike signaler. Forfatterne tolker leverkonsentrasjonene som et uttrykk for fuglens interne belastning nær tidspunktet da den ble funnet. En fjær registrerer stoffer som bygges inn mens den vokser, og mineralpartikler fra omgivelsene kan også bli sittende på overflaten. Studien kan ikke fastslå hvilken av disse veiene som forklarer de høyere nivåene av sjeldne jordartsmetaller i fjærene, eller om metallene kom fra naturlige eller menneskeskapte kilder. Dette er den første rapporten om sjeldne jordartsmetaller hos ærfugl fra Østersjøen.

Fjær kan gjøre overvåking av miljøgifter mindre belastende for fuglene, men resultatene støtter ikke at fjær generelt kan erstatte leverprøver. Forskjellene mellom vevene – og at bare kobber fulgte hverandre – viser hvorfor en måling i fjær ikke uten videre kan tolkes som fuglens interne belastning. Forfatterne konkluderer med at fjærovervåking må undersøkes videre før fjær kan brukes som et pålitelig mål på nivåene inne i kroppen.

Kilder og bildekreditering

  1. Can feathers predict internal contaminant burdens? Mercury and trace element accumulation in wintering common eiders (Somateria mollissima) from the Baltic coast of Schleswig-Holstein, GermanyPrimary source: conference poster and author postprint. The repository record says the item has been publicly available since 27 October 2026; its record publication date is 29 October 2026. The poster reports the study scope, sample size, principal comparisons, interpretation and limitations.
  2. Belgian Conference in Ecotoxicology (BCE 2026)Official conference information confirms that the meeting took place in Mons, Belgium, from 28 to 30 October 2026. The conference venue is not the study location.

Bilde: En hannærfugl (Somateria mollissima) i eklipsedrakt strekker vingene mens den ligger på sjøen. Foto: Charles J. Sharp / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Representative photograph. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.