Ærfuglhunner flyttet lenger og byttet hekkeøy oftere etter reirtap og høy lokal reirpredasjon
Hunner av ærfugl (Somateria mollissima) flyttet lenger mellom hekkeforsøk etter at de mistet reiret til rovdyr og når reirpredasjonen på hekkeøya var høy. Forskerne fulgte hekkeforflytninger i Tvärminne-skjærgården i sørvestlige Finland i 21 år. De analyserte 1 190 forflytninger mellom påfølgende hekkeforsøk hos 505 hunner fra 2003 til 2023. I 12,9 % av tilfellene byttet hunnene hekkeøy.
Reirtap førte til lengre forflytninger
Hunner som hadde mistet reiret til rovdyr, flyttet lenger innenfor den samme øya året etter. De flyttet også lenger etter sesonger der rovdyr hadde tatt en stor andel av reirene på hekkeøya. Det samme mønsteret viste seg på større skala: hunnene byttet øy oftere etter egen hekkesvikt og etter høy reirpredasjon på øya.
Forfatterne tolker dette som en «bli etter suksess, flytt etter tap»-strategi som virker på flere romlige nivåer. Hunnene reagerte altså ikke bare på utfallet av sitt eget reir, men så også ut til å bruke informasjon om hvordan det gikk med andre reir på øya når de valgte hvor langt de skulle flytte og om de skulle forlate øya.
Øybytte hang sammen med alder og havørn
Alder hadde særlig betydning for forflytninger mellom øyer. Eldre hunner byttet øy sjeldnere enn yngre, og denne aldersforskjellen kunne ikke forklares av tidligere hekkesuksess. Forskerne foreslår at erfaring og kjennskap til lokale hekkeområder kan gjøre det lettere for eldre fugler å finne en ny reirplass uten å forlate hele øya.
Øybytte var også vanligere i år med høy forekomst av havørn (Haliaeetus albicilla), den viktigste predatoren på voksne ærfugler i studieområdet. Hunnene flyttet oftere mot større øyer, som gjerne har mer skog og flere skjermede reirplasser. Forfatterne mener derfor at hunnene vurderer predasjonsrisiko også utenfor det nærmeste reirområdet når de avgjør om de skal forlate en øy.
Resultatene viser at hekkespredningen hos ærfuglhunner er fleksibel og påvirkes av både egne erfaringer og forholdene rundt dem. Hunnene så ut til å bruke informasjon fra sitt eget hekkeforsøk og fra andre reir på øya, mens alder og forekomsten av havørn hadde særlig betydning for om de byttet øy. Studien testet ikke om det å flytte etter hekkesvikt faktisk gir bedre hekkesuksess senere, og viser derfor hvordan hunnene reagerer på risiko snarere enn at enhver forflytning er fordelaktig. Forfatterne peker likevel på at slik fleksibilitet kan gjøre den utsatte baltiske bestanden mer robust under sterkt predasjonspress.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.