Afrikabøffelflokker var konsentrert i våtmark og skog i tørketiden i Gambella

Afrikabøffelflokker (Syncerus caffer) i Gambella nasjonalpark i Etiopia var tydelig konsentrert i permanente våtmarker og skog i tørketiden, mens diett og aktivitet på dagtid endret seg forholdsvis lite. Studien kombinerte bestandstellinger, habitatbruk, diett og atferd gjennom våt- og tørkesesongene i 2022 og 2023.
Årsestimatene var svært like, men svært usikre
Forskerne undersøkte 35 linjetransekter fordelt på fire habitattyper og registrerte 399 uavhengige flokkmøter. Punktestimatet for bestanden lå rundt 4 600 dyr i begge år, mens en samlet modell ga 5 602 dyr, tilsvarende omtrent 1,22 bøfler per km². Usikkerheten rundt årsestimatene var imidlertid svært stor, så de nesten identiske verdiene bør ikke leses som nøyaktige tellinger eller som sterkt bevis for at bestanden var helt uendret. De øvrige demografiske observasjonene tydet ikke på noen åpenbar kortsiktig bestandskollaps.
I tørketiden samlet flokkene seg nær permanent vann og skog
Habitatbruken endret seg langt tydeligere mellom sesongene. I tørketiden kom rundt 31 % av flokkmøtene fra permanente våtmarker og 26,2 % fra skog. Bøffelforekomsten var høyere der kronedekket var større, sank med økende avstand til vann og var lavere nær menneskelige bosetninger. Mønsteret viser at permanent vann og skogdekke blir særlig viktige når landskapet tørker ut.
Diett og aktivitet på dagtid var forholdsvis stabile
Forskerne identifiserte elleve gressarter i dietten, med Urochloa mosambicensis som den mest fremtredende. Diettsammensetningen viste ingen tydelig sesongendring til tross for forskyvningen i hvor flokkene ble registrert. Også aktivitetsbudsjettet på dagtid var forholdsvis likt mellom sesongene. Beiting utgjorde omtrent 30 % av observasjonene og hadde to daglige topper i stedet for å være jevnt fordelt gjennom dagen.
Samlet tyder resultatene på at bøflene først og fremst møtte tørketiden ved å konsentrere seg i bestemte habitater, snarere enn ved å endre dietten eller fordelingen av aktivitet på dagtid vesentlig. Forskerne beskriver bestanden som demografisk stabil på kort sikt, men understreker at store flokker som presses sammen i stadig mindre tørketidsrefugier fortsatt kan være økologisk sårbare. Permanente våtmarker, buffersoner mot bosetninger og grenseoverskridende vandringskorridorer framheves derfor som viktige deler av Gambella-landskapet.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



