Hopp til innhold

DNA fra paratuberkulosebakterien funnet i avføring fra fem ville pattedyrarter i Sudan

Wild African buffaloes drinking at a waterhole
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Økologi

Forskere i Dinder nasjonalpark i Sudan fant DNA fra bakterien Mycobacterium avium underarten paratuberculosis (MAP) i avføringsprøver knyttet til fem ville pattedyrarter. MAP forårsaker paratuberkulose, en kronisk tarmsykdom som kan føre til kraftig avmagring hos mottakelige dyr. Sykdommen var tidligere rapportert hos husdyr i Sudan, men ikke undersøkt hos landets ville dyr.

Forskerne samlet inn 274 ferske avføringsprøver ved seks vannhull i tørketiden. MAP-DNA ble funnet i 104 prøver, tilsvarende 37,9 prosent. Andelen positive prøver varierte fra 22,9 til 64,4 prosent mellom vannhullene. Forskerne fant også forskjeller mellom vegetasjonstypene: 50 av 90 prøver i mønster B inneholdt MAP-DNA, mot 22 av 95 i mønster A. Vegetasjonstypene var beskrevet ut fra observasjoner, ikke systematiske målinger. Forskjellen er derfor beskrivende og gir ikke grunnlag for å slå fast en statistisk dokumentert effekt av vegetasjonen. Mellom de fem artsgruppene var andelene langt likere: fra 35,2 prosent hos oribi til 39,4 prosent hos bohor-rørbukk.

Positive prøver ble knyttet til bohor-rørbukk (Redunca redunca), vortesvin (Phacochoerus aethiopicus, slik arten er angitt i studien), vannbukk (Kobus ellipsiprymnus; kalt Kobus defasa i studien), afrikabøffel (Syncerus caffer) og oribi (Ourebia ourebi). Artsbestemmelsen bygget på observasjoner, spor og avføringens kjennetegn, ikke identifikasjon av enkeltindivider. Prosentene beskriver derfor prøvene, ikke andelen individuelt identifiserte dyr med MAP-DNA.

Et positivt prøvesvar viser at MAP-DNA var til stede i avføringen. Det viser ikke at bakteriene var levende, at dyret hadde paratuberkulose, eller at smitte mellom ville dyr og husdyr hadde funnet sted. Ville dyr og tidvis husdyr bruker overlappende beiteområder og vannkilder i parken. Det gjør miljøeksponering mulig, særlig når dyrene samles ved få vannkilder i tørketiden, men studien fastslår ingen smittevei.

Videre undersøkelser kan teste om levende MAP finnes og sammenligne bakteriestammer fra ville dyr og husdyr. Det kan bidra til å avklare om bakterien sirkulerer mellom dem.

Kilder og bildekreditering

  1. Wildlife as a Potential Reservoir of Paratuberculosis: Molecular Evidence of Mycobacterium avium Subspecies paratuberculosis in a Biosphere Reserve, the SudanRead publisher's full article: 274 faecal samples across six Dinder National Park ponds, 104 MAP-DNA-positive (37.9%), adjusted 42.4%; species data and diagnostic limitations checked. No clinical disease or wildlife-livestock transmission established.

Bilde: Bernard DUPONT / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0. Illustrasjonsfoto av afrikabøffel ved vannhull i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika; ikke fra studien i Sudan. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Afrikabøffel Syncerus caffer Utforsk arten Ellipsevannbukk Kobus ellipsiprymnus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.