Aldring gir bredere proteinendringer i blodet enn i væsken rundt hjernen hos rhesusaper
Aldring kan sette spor både i hjernen og i væskene som omgir den og sirkulerer i kroppen. For å undersøke om slike aldersmønstre er like i blodet og i sentralnervesystemet, målte forskere proteiner i blodplasma og cerebrospinalvæske hos 66 rhesusaper (Macaca mulatta) på omtrent 6–34 år. Cerebrospinalvæske er væsken som omgir hjernen og ryggmargen.
Apene levde ved UC Davis. Forskerne målte proteiner knyttet til aldring i nervesystemet, betennelse og nevrodegenerasjon i blod og cerebrospinalvæske. De undersøkte også hjernevev fra 41 aper for amyloid og tau, to proteiner der opphopning eller endringer i molekylformen er viktige ved nevrodegenerative sykdommer hos mennesker.
Flere aldersforskjeller i blodplasma
Alder var forbundet med forskjeller i omtrent 38 prosent av proteinene som ble målt i plasma, mot omtrent 19 prosent i cerebrospinalvæsken. Plasmaforskjellene var for det meste økninger. Flere proteiner knyttet til nervecellenes aksoner og støttende gliaceller var høyere hos eldre aper. Nevrofilamenter bidrar til å opprettholde aksonenes indre struktur og brukes blant annet som markører for aksonskade. GFAP er et strukturprotein i astrocytter, gliaceller som bidrar til å opprettholde miljøet rundt nervecellene. Høyere konsentrasjoner i blodet er derfor interessante i studier av aldersforandringer i nervevev, men målingene viser ikke hva som forårsaket endringene.
Aldersforskjeller i CHIT1 og TREM2, proteiner knyttet til hjernens immunceller – mikroglia – kom tydeligere fram i cerebrospinalvæsken. TREM2 inngår i hvordan mikroglia reagerer på forandringer i nervevevet. Derimot var nevronale pentraxiner (NPTX1, NPTX2 og NPTXR), proteiner knyttet til organiseringen og funksjonen til synapser mellom nerveceller, lavere hos eldre dyr. Det samme gjaldt pleiotrofin, som er knyttet til vekst og støtte av nerveceller. Funnene viser at proteiner knyttet til immunforsvar og synapsefunksjon ikke nødvendigvis endrer seg likt med alderen.
To særlig interessante proteiner var FOLR1, en reseptor som bidrar til å transportere folat inn i cerebrospinalvæsken, og IGFBP7, et protein knyttet til cellulær aldring som forekommer i plexus choroideus, vevet som produserer cerebrospinalvæske. Begge lå lavere hos apene i den før-geriatriske gruppen. Blant de eldste apene fant forskerne derimot to ulike mønstre: Noen hadde relativt høye nivåer av både FOLR1 og IGFBP7, mens andre hadde lave nivåer av begge. Profilen med høye nivåer hadde også mer av flere synapserelaterte proteiner, mens profilen med lave nivåer var relativt rikere på proteiner knyttet til immunaktivitet og regulering av blodårer. Dette var observerte proteinprofiler, ikke etablerte biologiske undertyper, og de fulgte ikke uten videre dyrenes kronologiske alder.
Mer amyloid i hjernevev, men lite tau-patologi
I hjernevevet økte opphopningen av amyloid med alderen, mens sykelige avleiringer av tau var sjeldne. Dette ligner én del av forandringene ved Alzheimers sykdom, der både amyloid og unormalt tau kan hope seg opp, men betyr ikke at apene hadde hele sykdomsbildet. I blodplasma viste amyloid-β og enkelte fosforylerte former av tau aldersforskjeller, mens tilsvarende proteiner stort sett var stabile i cerebrospinalvæsken. Flere andre plasmaproteiner hang dessuten sammen med mengden amyloid i hjernen også når forskerne tok hensyn til alder; slike sammenhenger var mer begrensede i cerebrospinalvæsken. Blod og hjernevev viste dermed beslektede, men ikke identiske sider ved aldringen. Korrelasjonene forteller ikke at proteinene forårsaket avleiringene.
To andre plasmaproteiner hadde også en tendens til å øke med alderen: IL6, et cytokin som deltar i signaleringen ved betennelsesreaksjoner, og GDF15, et protein knyttet til cellenes stressrespons og stoffskiftebelastning. De ulike funksjonene viser hvorfor endringene i blodet ikke bare kan beskrives som én generell aldersprosess.
Resultatene tyder på at proteinmønstrene som følger med aldring, ikke er de samme i blodet og i væsken rundt hjernen. Forskjellene var bredere i plasma, mens cerebrospinalvæsken viste mer utvalgte endringer og større variasjon mellom geriatriske aper. Ved å sammenligne de to væskene kan forskere derfor undersøke hvilke proteinmønstre som gjenspeiler endringer i kroppen generelt, og hvilke som er tettere knyttet til sentralnervesystemet.
Studien gir et grunnlag for å sammenligne aldringsmarkører hos ikke-menneskelige primater og mennesker, men viser ikke hva som forårsaker endringene eller når de oppstår: dyrene ble undersøkt på ett tidspunkt. Proteintesten ble først og fremst utviklet for menneskeprøver. Forskjeller i hvor godt testens antistoffer gjenkjenner proteiner hos rhesusaper, kan derfor påvirke hva som blir målt og hvordan sammenligninger mellom arter tolkes.
Fysiologi
Lignende nyheter
Rhesushunner som så lenger på bilder av ukjente hunner fikk oftere unger året etter
Blant rhesusaper i en halvveis frittlevende bestand i Puerto Rico var hunnene som så lenger på et ukjent…
Les saken →
Mennesker og store ville dyr overlappet mest i buffersonen rundt Chitwan
Kamerafeller i og rundt Chitwan nasjonalpark viste størst overlapp mellom mennesker og store ville dyr i buffersonen. Tigre…
Les saken →
Rhesusaper traff oftere riktig når de svarte raskere
Rhesusaper som skulle velge mellom to alternativer, traff oftere riktig når de svarte raskere, selv når forskerne tok…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.