Hopp til innhold

Andalusiske rådyr hadde mindre gevir med tykkere rosenkranser enn andre europeiske bestander

Researchers measuring the antlers of an Andalusian roe deer trophy
Forskning · Anatomi og morfologi

En morfometrisk studie av gevir hos rådyr (Capreolus capreolus) fant en særpreget form i den isolerte bestanden i det bætiske fjellsystemet i Andalucía. Forskerne målte 751 gevirprøver fra voksne hanner i ni bestander: seks i Spania samt Toscana i Italia, Ungarn og Polen.

De andalusiske gevirene fra det bætiske fjellsystemet var signifikant kortere totalt og hadde kortere takker, men tykkere rosenkranser — de fortykkede partiene ved gevirets basis — enn gevir fra grupperte bestander i sentrale og nordlige deler av Spania og Sentral-/Øst-Europa. De lengste og bredeste gevirene i materialet kom i gjennomsnitt fra Polen og Ungarn.

Bestanden hadde en særpreget gevirform

Forskerne målte 15 morfologiske egenskaper. På tvers av de ni bestandene viste gevirformen geografiske forskjeller: bestanden i det bætiske fjellsystemet dannet en tydelig gruppe, mens Sierra Madrona hadde en mellomliggende morfologi. Da bestandene ble samlet i tre bredere grupper — Andalucía, sentrale og nordlige deler av Spania og Sentral-/Øst-Europa — skilte den andalusiske gruppen seg fortsatt tydelig ut.

Diskriminantplott som skiller andalusiske rådyrgevir fra andre spanske og sentral- og østeuropeiske bestander
Sammenligningen skilte den andalusiske bestanden (A) fra andre spanske bestander (B) og bestander i Sentral-/Øst-Europa (C). Figur 5 fra Cassinello et al. (2026), European Journal of Wildlife Research, CC BY 4.0.

Forskjellene støtter en egen økotype, ikke en underart

Forfatterne mener at gevirforskjellene, sammen med tidligere genetiske og kraniale funn, støtter at den andalusiske bestanden behandles som en særpreget økotype og en evolusjonært betydningsfull enhet, men ikke som en egen underart. De advarer mot at ukontrollerte utsettinger fra andre bestander kan svekke dens genetiske og morfologiske særpreg.

Kilder og bildekreditering

  1. Cassinello, J., Caro, J., & Delibes-Mateos, M. (2026). Distinctive antler morphology in European roe deer: implications for evolution, conservation and game management. European Journal of Wildlife Research, 72, 41. https://doi.org/10.1007/s10344-026-02069-9Primary peer-reviewed open-access study published 5 March 2026 under CC BY 4.0. The authors measured 15 traits on 751 adult-male antler specimens from nine populations in Spain, Italy, Hungary and Poland. The nine-population discriminant analysis classified 43% correctly, while a broader three-group analysis classified 71% and clearly separated the Andalusian population.

Bilde: Cassinello, Caro & Delibes-Mateos / European Journal of Wildlife Research — figur 6, forskere som måler et typisk andalusisk rådyrgevir fra studien · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.