Hopp til innhold

Uttrykket av antioksidantgener økte i rådyrtestiklene etter brunsten

Male roe deer standing at the edge of woodland
Forskning · Molekylærbiologi & biokjemi

Testikkelvev hos rådyrbukk (Capreolus capreolus) viste en samordnet molekylær omstilling fra perioden før brunsten til ukene etterpå. En studie fra 2026 fant høyere uttrykk av flere antioksidantgener etter brunsten, samtidig som gener knyttet til kolesterolstoffskifte, energisignaler og angiogenese endret seg. Angiogenese er dannelse og ombygging av blodkar, en viktig del av den sesongmessige omorganiseringen av testikkelvevet.

Forskerne undersøkte testikler fra 18 kjønnsmodne bukker som ble lovlig felt i de sørvestlige Bologna-Appenninene i Italia i 2018. Ni ble prøvetatt før brunsten, fra 1. juni til 15. juli, og ni etter, fra 15. august til 30. september. Først undersøkte de uttrykket av 84 gener knyttet til oksidativt stress og 84 knyttet til angiogenese. Deretter målte de utvalgte gener separat i hvert dyr. For flere av kandidatene målte de også det tilsvarende proteinet, slik at de kunne undersøke om endringer i mRNA faktisk ble fulgt av endringer på proteinnivå.

Antioksidantgener økte mens et gen for kolesterolsyntese gikk ned

Tre gener knyttet til antioksidantforsvar — PRDX4, SCARA3 og SOD3 — hadde høyere mRNA-uttrykk etter brunsten. PRDX4 koder for et peroksiredoksin som bidrar til å bryte ned peroksider som hydrogenperoksid, mens SOD3 koder for en ekstracellulær superoksiddismutase som bidrar til å uskadeliggjøre reaktive oksygenforbindelser. SCARA3 er en scavenger-reseptor knyttet til cellenes stressrespons. SOD3 viste den største endringen i individanalysen, med rundt åtte ganger høyere mRNA-uttrykk.

Proteinmålingene gir en viktig nyanse. SOD3-proteinet endret seg i samme retning, men forskjellen mellom gruppene før og etter brunsten var ikke statistisk støttet. Studien viser derfor en tydelig økning i transkripsjonen av SOD3, men ikke en tilsvarende sikkert påvist økning i mengden SOD3-protein. Forfatterne tolker den samlede økningen i antioksidantgenenes uttrykk som en del av testiklenes restitusjon etter den intensive reproduksjonsperioden.

DHCR24 gikk derimot ned etter brunsten. Genet koder for et enzym som katalyserer siste trinn i kolesterolsyntesen og er aktivt i steroidproduserende vev som testiklene. Forfatterne knytter det lavere uttrykket til den sesongmessige nedgangen i androgenproduksjon og foreslår at det kan gjenspeile en kontrollert nedtrapping av stoffskiftet når testiklene går inn i en fase med ombygging etter brunsten. DHCR24-protein kunne ikke vurderes pålitelig fordi konsentrasjonen lå under målemetodens følsomhetsgrense.

Leptin og gener knyttet til blodkar viste ulike mønstre

LEP, genet som koder for leptin, hadde lavere uttrykk etter brunsten, og mengden leptinprotein var også signifikant lavere. Leptin kobler kroppens energireserver til reproduksjonsfunksjonen hos pattedyr med sesongbundet reproduksjon, og forfatterne tolker nedgangen som en del av omstillingen i den metabolske og reproduktive reguleringen etter brunsten.

Også THBSII hadde lavere genuttrykk. Det koder for trombospondin-2, et protein som er kjent for å hemme angiogenese, selv om den konkrete rollen i spermatogenesen fortsatt er dårlig kjent. NRP2 viste derimot et mer sammensatt mønster: mRNA-uttrykket økte etter brunsten, mens mengden NRP2-protein sank signifikant. NRP2 er en koreseptor som inngår i flere signalveier, blant annet prosesser knyttet til karombygging og reproduksjon.

Forskjellen mellom NRP2-mRNA og protein er biologisk viktig fordi den viser at transkripsjon og endelig proteinmengde ikke fulgte hverandre. Forfatterne diskuterer regulering etter transkripsjon — for eksempel redusert translasjon eller endret prosessering av NRP2 — som mulige forklaringer, men mekanismene ble ikke testet direkte.

Studien viser dermed ikke én enkelt «bryter» etter brunsten. Antioksidantforsvar, steroidrelatert stoffskifte, energisignaler og karregulering endret seg på ulike måter da testiklene gikk ut av den reproduktive toppfasen. Forfatterne mener den molekylære omstillingen er forenlig med sesongmessig restitusjon av testikkelvevet, samtidig som forskjellene mellom mRNA og protein viser hvorfor genuttrykk alene ikke kan brukes som direkte mål på proteinmengde eller proteinaktivitet.

Kilder og bildekreditering

  1. Troisio, I., Ventrella, D., Hausz, B. L., Cesauri, M., Vannetti, N. I., Bacci, M. L., Elmi, A., & Zannoni, A. (2026). Molecular investigations on angiogenesis and oxidative stress in roe deer (Capreolus capreolus) bucks’ testes throughout the reproductive cycle. Journal of Experimental Zoology Part A: Ecological and Integrative Physiology, 345(4), 351–360.Primary peer-reviewed open-access article. First published 27 January 2026 under CC BY.

Bilde: Zythème — rådyrbukk fotografert nær Murat i Cantal, Frankrike; representativt bilde av en voksen bukk, ikke et av de 18 dyrene som ble prøvetatt i Bologna-Appenninene. Kilde: Wikimedia Commons. · CC0 1.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.