AOS-forslag anbefaler å anerkjenne den amerikanske egretthegreformen som Ardea egretta

Et forslag fra 2026 til klassifikasjonskomiteen for Nord- og Mellom-Amerika i American Ornithological Society argumenterer for at egretthegrekomplekset (Ardea alba) ikke lenger bør behandles som én kosmopolitisk art. Den tydeligste anbefalingen er å anerkjenne den amerikanske formen egretta som en egen art, Ardea egretta. Forslaget vurderer også om den asiatiske og australasiatiske modesta bør få artsstatus som Ardea modesta.
Dagens behandling skiller mellom fire tydelige underarter: nominatformen alba i store deler av det vestlige Palearktis og østover til Nordøst-Asia, melanorhynchos i Afrika sør for Sahara og på Madagaskar, modesta fra Pakistan gjennom Øst-Asia til Australasia og egretta i Amerika.
Flere uavhengige trekk skiller den amerikanske formen egretta
Forslaget sammenfatter forskjeller i fargen på nebb, bein og naken hud i hekkedrakt, hode- og ansiktstegninger utenom hekkesesongen, kroppsbygning, praktdraktsfjær, lyder og begrensede genetiske data. I full hekkedrakt skiller egretta seg særlig i nebbfargen: i motsetning til de tre formene i den gamle verden blir ikke hele nebbet svart. Flygeropene beskrives også som kvekkeaktige, mens formene i den gamle verden har mer raslende rop.
En nyere studie av mer enn 1 000 fotografier fant dessuten gjennomgående forskjeller mellom de fire formene i ansiktsmønster og hodeform utenom hekkesesongen. Forslaget peker også på at egretta gjerne har kraftigere skaft i praktdraktsfjærene enn alba og melanorhynchos. De genetiske dataene er begrensede, men én studie fant større genetisk avstand mellom egretta og modesta enn mellom flere anerkjente artspar hos hegrer. Samlet mener forslagsstillerne at dette gir et sterkt grunnlag for å anerkjenne egretta som egen art.
Statusen til modesta er mindre avklart
Den asiatiske og australasiatiske modesta skiller seg fra nominatformen alba i kroppsstørrelse, struktur på praktdraktsfjærene og tempo og tonehøyde i de raslende flygeropene. De begrensede molekylære dataene tyder også på betydelig genetisk avstand. To av de tre forslagsstillerne støtter derfor å anerkjenne modesta som egen art, mens den tredje ikke er overbevist og mener dessuten at komiteen ikke bør avgjøre en splitt som hovedsakelig gjelder fugler utenfor Nord- og Mellom-Amerika.
Alle tre er enige om at det foreløpig er for tidlig å skille afrikanske melanorhynchos fra alba. Formen skiller seg blant annet ved en lang, mørk munnvik og enkelte farger på nebb, bein og naken hud, men har lyder og praktdraktsfjær som ligner nominatformens, og genetiske data mangler.
Dersom bare egretta skilles ut, foreslår dokumentet det engelske navnet American Great Egret for Ardea egretta, mens den gjenværende gruppen i den gamle verden vil trenge et nytt engelsk navn. Dersom også modesta skilles ut, foreslås Eastern Great Egret for A. modesta og Western Great Egret for A. alba inkludert melanorhynchos. Forslaget er fortsatt under behandling; den gjeldende AOS-sjekklisten behandler fremdeles egretthegre som én art, Ardea alba.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



