Egretthegrer vendte tilbake til kolonier, brukte våtmark mest og unngikk byer

GPS-sporing av sju egretthegrer (Ardea alba) som hekket i Øst-Europa, viste to gjentakende mønstre: Noen fugler vendte tilbake til kolonier og næringsområder de hadde brukt før, og våtmark dominerte habitatbruken. Byområder ble derimot gjennomgående unngått.
Fuglene fikk GPS-loggere ved Druzno-sjøen i Nord-Polen og ble fulgt gjennom hekkesesonger fra 2016 til 2023. Hekkekoloniene lå fra østlige Polen til vestlige Russland og fra østlige Latvia til sentrale Ukraina. Ved å sammenligne GPS-posisjonene med hvilke habitater som var tilgjengelige innenfor hekkens område, kunne forskerne skille mellom habitatene fuglene brukte mest, og dem de brukte mer eller mindre enn forventet ut fra tilgjengeligheten.
Fuglene vendte tilbake til kjente kolonier og næringsområder
Av de seks fuglene som ble registrert i minst to hekkesesonger, vendte fire tilbake til kolonier de hadde brukt tidligere. Disse fire fuglene hadde brukt mellom ett og fire kolonisteder. Tre hadde brukt flere enn én koloni, men vendte likevel tilbake til en koloni de kjente fra før. Når fuglene brukte samme koloni i påfølgende sesonger, overlappet næringsområdene i gjennomsnitt med rundt 45 prosent. Overlappen varierte likevel mye, fra 0,4 til 100 prosent.
Fuglene tok også lengre næringsturer mens de matet opp unger enn under rugingen, selv om gjennomsnittene lå nær hverandre: rundt 11,5 kilometer mot 11,1 kilometer. Forfatterne foreslår at ungenes økte energibehov kan bidra til å forklare de lengre turene. De beregnede leveområdene i hekkesesongen – områdene fuglene brukte i denne perioden – var i gjennomsnitt langt større etter mislykket hekking: rundt 57 500 km², mot 1 360 km² etter vellykket hekking. Det var svært stor variasjon, særlig blant fuglene med mislykket hekking, så gjennomsnittene beskriver ikke et typisk enkeltindivid. Forfatterne foreslår at fugler uten unger å ta seg av kan ha hatt større frihet til å utforske.
Mønstrene viser at kjente hekke- og næringsområder kan brukes om igjen, samtidig som bevegelsene varierer med hekkefase og hekkesuksess. Resultatene gjelder den lille gruppen fugler som ble sporet, og kan ikke fastslå hvor vanlige mønstrene er i hele bestanden.
Våtmark dominerte, mens byområder ble unngått
Våtmark var habitatet fuglene brukte mest under både vellykkede og mislykkede hekkeforsøk. Det sto for henholdsvis 41 og 37 prosent av de registrerte posisjonene. Skog kom deretter, med 22 og 21 prosent. Beitemark, jordbruksområder og andre vannmiljøer inngikk også i fuglenes bevegelser. Byområder utgjorde bare 0,3 prosent av posisjonene under vellykkede hekkeforsøk og 0,08 prosent under mislykkede.
Da forskerne sammenlignet habitatbruken med hvor tilgjengelige habitatene var, fant de at enkeltfugler kunne velge eller unngå ulike habitater. Våtmark var både habitatet fuglene brukte mest og det foretrukne habitatet ut fra tilgjengeligheten, uavhengig av hekkesuksess; ingen av de sporede fuglene unngikk våtmark. Byområder ble unngått i alle hekkesesongene, særlig av fugler som fikk fram unger. Forfatterne knytter den omfattende bruken av våtmark og andre vannmiljøer til mulighetene for å finne mat, særlig fisk. Beitemark og jordbruksområder kan gi tilgang på andre byttedyr, mens skog kan gi hekke- og hvileplasser.
Samlet viser resultatene at egretthegrene brukte flere habitater, men ikke like mye: Våtmark var sentralt for bevegelsene gjennom hekkesesongen, mens byområder i stor grad ble holdt utenfor. Mange vendte tilbake til kjente kolonier og næringsområder, uten nødvendigvis å bruke den samme kolonien fra år til år.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



