Halvparten av 24 GPS-merkede hunnelger trakk og valgte gjentatte ganger buskrike elvekorridorer

Halvparten av 24 GPS-merkede voksne hunnelger (Alces alces) nær den nordlige kanten av artens utbredelse trakk mellom sesongområder, mens de andre var mer stedfaste. Bestanden var dermed delvis trekkende: trekkende og ikke-trekkende individer forekom side om side. Gjennom sommer, vinter og selve trekket valgte dyrene gjentatte ganger elvekorridorer med løvfellende busker og urter.
Trekk var vanligere i den østlige gruppen
Studien fulgte 24 hunner i Arctic National Wildlife Refuge fra 2022 til 2024, fordelt på en østlig og en vestlig gruppe med 12 dyr i hver. Åtte østlige hunner trakk, mot fire i vest. De østlige trekkdyrene fulgte forholdsvis konsentrerte ruter gjennom fjellområdenes elveutspring til Old Crow Flats i Yukon i Canada og returnerte om høsten, mens de vestlige trekkdyrene brukte mer spredte ruter mellom elvedaler og kystslette.
Trekk var ikke nødvendigvis en fast individuell strategi. Av de 21 hunnene som ble fulgt i mer enn ett år, skiftet to mellom trekkende og ikke-trekkende atferd i ulike år.
Elvenære løvkratt ble valgt gjennom hele året
Til tross for forskjeller i rutemønster var habitatvalget bemerkelsesverdig stabilt. Både sommer og vinter valgte elgene løvfellende busker og urter nær elver og unngikk i stor grad kupert terreng og eviggrønne busker. Om sommeren unngikk de også områder dominert av gras og graslignende planter, mens de om vinteren i tillegg valgte løvtrær.
Det samme mønsteret var tydelig under selve trekket. Elgene valgte lavtliggende terreng nær elver med løvfellende busker. Om våren unngikk de særlig dyp snø og høyereliggende terreng, mens de om høsten valgte kjøligere forhold. Elvedalene ser dermed ut til å kombinere forholdsvis lett framkommelighet med den vedaktige føden elgen er avhengig av.
Mer arktisk buskvegetasjon kan øke mengden egnet habitat
Høye vier- og bjørkekratt langs elver gir konsentrert tilgang på beite i et ellers sterkt sesongpreget tundralandskap. Forfatterne foreslår at videre utbredelse av løvfellende busker på tundraen kan gjøre ytterligere nordlig ekspansjon lettere for elg. Dette er en økologisk følge de trekker ut fra habitatvalget, ikke en direkte prognose for framtidig bestandsvekst.
De østlige trekkrutene krysset dessuten landegrensen mellom Alaska og Yukon, noe som viser at denne bestandens sesonghabitater ligger i både USA og Canada.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



