Asiagapenebb brukte 30–62 sekunder på å håndtere eplesnegler i direkte observasjoner

Asiagapenebb (Anastomus oscitans) som søkte næring rundt dammer og kanaler på Salaya-campus til Mahidol University i Thailand, håndterte eplesnegler raskt under observasjoner fra 1. til 5. mars 2026. I seks fangster som ble tidfestet direkte, gikk det 30–62 sekunder fra fuglen tok opp sneglen til den svelget den.
Fuglene fant sneglene ved å kjenne og stikke med nebbet i grunt vann, bar dem et kort stykke opp på land og brukte undernebbet til å skyve operkulumet, den harde platen som lukker skallåpningen, til side før de trakk ut bløtdelene. Byttedyrene tilhørte den introduserte eplesnegleslekten Pomacea, som er blitt vanlig i mange urbane vannmiljøer i Thailand.
Tomme skall ga et annet mål på fødeaktiviteten
Langs 176 meter kanalkant som ble ryddet for skall hver morgen, telte forskerne 187 nye tomme skall i løpet av ti timer. Dersom fødesøket hadde vært kontinuerlig, tilsvarer det omtrent 18,7 snegler i timen. Forfatterne understreker at mer enn én asiagapenebb kan ha bidratt til totalen, selv om de ikke observerte flere fugler som spiste der samtidig.
På en annen fem meter lang strekning som ble brukt av én fugl, dukket fire nye skall opp i løpet av 25 minutter. Skalltellingene gir et bredere bilde av aktiviteten enn de seks direkte tidfestede fangstene, men er mindre presise fordi hvert skall ikke alltid kan knyttes til én bestemt fangst.
Sneglene ble tatt ut uten at skallene ble knust
De tomme skallene og operkulumene var hele. Det skiller seg fra enkelte tidligere beskrivelser der asiagapenebb har knust skall eller etterlatt deler av sneglen. I observasjonene fra Salaya så fuglene ut til å trekke ut byttet effektivt uten å skade skallet nevneverdig.
Forfatterne sammenligner hastigheten med de raskeste føderatene som tidligere er rapportert for asiagapenebb. De foreslår at effektiv utnyttelse av introduserte Pomacea-snegler hjelper arten med å bruke urbane vannmiljøer og kan bidra til naturlig begrensning av invasive snegler. Feltstudien målte ikke endringer i sneglebestanden, så en slik bestandsregulerende effekt er en mulig økologisk konsekvens, ikke et dokumentert resultat.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



